|
Universitetet i Tromsø har i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) bistått påtalemyndigheten med rettsmedisinske analyser siden Universitetets spede oppstart i 1972. Men etterspørselen etter sakkyndig bistand har økt i takt med antall kriminalsaker i landsdelen. Det betyr at det rettsmedisinske miljøet ved Universitetet stadig får mindre tid til primæroppgavene forskning og undervisning.
For å bedre situasjonen ønsker Det medisinske fakultet ved UiTø i samarbeid med UNN å bygge opp et rettsmedisinsk kompetansesenter. Oppstartskostnadene er beregnet til 2,4 millioner kroner.
 |
| Regionale forskjeller i tilgang og kvalitet på rettsmedisinske tjenester vil gå ut over rettssikkerheten, sier Terje Larsen, leder for Institutt for medisinsk biologi. |
Lik rettssikkerhet
– Et slikt senter vil ha stor betydning for landsdelen. Hvis vi ikke får utvidet kapasiteten og ekspertisen, kan det bety at det vil oppstå regionale forskjeller i tilgang og kvalitet på tjenestene. Slike forskjeller vil gå ut over rettssikkerheten. Vi er avhengige av samme rettssikkerhet i Nord-Norge som ellers i landet, sier professor Terje Larsen, leder ved Institutt for medisinsk biologi ved UiTø.
Utfordringene er spesielt store for Nord-Norge med lange avstander og spredt bosetning. I dag foretas mange rettsmedisinske undersøkelser, inkludert undersøkelser av voldsofre, voldtektsofre og gjerningsmenn, av leger uten rettsmedisinsk erfaring. Også undersøkelser av de fleste åsteder for drap i Nord-Norge utføres av primærleger.
– Uten en utvidelse av den rettsmedisinske kompetansen i landsdelen, kan vi risikere at politiet må henlegge saker. De vegrer seg allerede i dag for å sende materiale til Oslo for undersøkelser fordi ventetida er så lang. Det vil bli en ytterligere forverring om Tromsø-miljøet ikke utvides, sier Larsen, og kan vise til støtte fra politietaten i byen.
Kripos ser behovet
Kripos (Kriminalpolitisentralen) etterspør tjenester fra Tromsø i forbindelse med kriminalsaker i landsdelen, men DNA-prøver analyseres ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Kripos-sjef Arne Huuse er klar på at det må være et visst nivå på de rettsmedisinske tjenestene i regionene, men hva som skal plasseres sentralt og hva som plasseres lokalt er gjenstand for en kost-nytte-vurdering.
 |
| Økningen i bruk av DNA-analyser er markant og kapasiteten er sprengt ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo for denne typen prøver. |
– Enheter som ivaretar nasjonale oppgaver, må også ha et visst sakstilfang for å opprettholde og utvikle spisskompetanse. Det vil ikke være formålstjenlig å bygge opp lik kompetanse over hele landet, sier Arne Huuse, men poengterer samtidig at rettssikkerheten må være lik i hele landet og at han gjerne ser en økning av kapasiteten innen rettsgenetikk.
Domstolene er den andre hovedbrukeren av rettsmedisinske tjenester. Lagmann Dag Nafstad ved Hålogaland lagmannsrett trenger rettsmedisinsk personale som sakkyndige i enkeltsaker. Han forteller at behovet øker i takt med antall straffesaker, og at Tromsø er et av flere miljø de henter eksperter fra.
Ingen penger i år
En offentlig utredning fra 2001 (NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker) har slått fast behovet for å bedre dagens rettsmedisinske service. Rapporten sier spesifikt at det må satses på utdanning og at kompetansen må spres over hele landet av hensyn til rettssikkerheten.
UiTø og UNN er derfor på banen med planene om å opprette et felles kompetansesenter. Senteret vil i en oppstartsfase ha fire stillinger. De rettsmedisinske ekspertene skal tilknyttes senteret i bistillinger på 20 prosent.
Dekan Georg Sager ved Det medisinske fakultet har vært i kontakt med Justisdepartementet. Men fakultetet kan ikke regne med bevilgninger i høstens statsbudsjett.
– Det er helt urealistisk. Det toget er gått, sier rådgiver Cathrine Tørum i Justisdepartementet.
– Vi håper på å få et ja fra den politiske ledelsen for våre planer. Dernest må vi jobbe for å skaffe de nødvendige midler, sier Georg Sager og vedgår at senteret nok ligger flere år fram i tid.
Dette er rettsmedisin
Rettsmedisin er bruk av medisinsk-vitenskapelige analyser og medisinsk skjønn anvendt i rettens tjeneste. Et kompetansesenter vil ta seg av all utadrettet virksomhet og yte service innen følgende områder:
- Rettspatologi (likundersøkelser/obduksjon)
- Klinisk rettsmedisin (undersøkelse av levende involvert i kriminalsaker, både utøvende og fornærmede i saken)
- Identifisering av ukjente individer
- Identifisering av biologiske spor
- Identifisering av et individs far
- Rådgivning i medisinske spørsmål
- Åstedsundersøkelser
- Rettsgenetikk
DNA-analyser stadig viktigere
Terje Larsen forteller også at det på landsbasis er spesielt behov for styrking av det rettsgenetiske feltet. Ikke minst i forbindelse med utstrakt bruk av DNA-analyser i rettssaker. Tromsø ønsker i den forbindelse å opprette et eget rettsgenetisk laboratorium. Arealbehovet er allerede planlagt inn i det nye MH II-bygget. Mesteparten av de andre rettsmedisinske tjenestene som obduksjoner, undersøkelser og analyser, kan utføres i eksisterende bygninger.
Larsen håper også å kunne trekke inn Nasjonalt senter for telemedisin ved UNN for å bedre de rettsmedisinske tjenestene.
– Her har Tromsø en stor fordel. Politiet kan for eksempel overføre bilder fra åstedet til en rettsmedisiner som sitter i Tromsø.
Universitetet i Tromsø har i dag bare én vitenskapelig og én teknisk stilling innen rettsmedisin, men suppleres av flere erfarne patologer og overleger fra UNN. Dette miljøet har ansvaret for å bistå både Nordland, Troms og Finnmark.
Det rettsmedisinske miljøet og førsteamanuensis Lars Uhlin-Hansen holder 7. mars et kurs for et tjuetalls representanter fra politi- og påtalemyndighet, samt noen privatpraktiserende advokater. Målet er å gi de gruppene som ber om obduksjoner bedre kjennskap til det arbeidet som gjøres og hvordan funnene blir tolket.
|
