|
Senteret drives av Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Finnmark, og skal være eiernes forlengede arm i Hammerfest når det gjelder petroleumsvirksomheten i Barentshavet og dens ringvirkninger. Senteret skal være et kontaktpunkt og sørge for god kommunikasjon med utbyggere, næringsliv, det offentlige og andre aktører innen forskning, utvikling og utdanning.
 |
| Senteret er etablert med utgangspunkt i at Snøhvit-utbygginga bare er starten på petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Illustrasjon: Statoil |
Utgangspunktet for etableringen er at Hammerfest og regionen omkring ses som et senter for utviklinga i nord innen energiområdet og eierne ser Snøhvit-utbygginga bare som en start på petroleumsvirksomheten i Barentshavet.
Katalysator
Aktiviteten ved senteret kom i gang 1. februar, da prosjektleder Arthur K. Arnesen startet i jobben. Foreløpig er det bare ett prosjekt som ledes av senteret – et forskningsprosjekt på kunstige fiskerev i regi av Høgskolen i Finnmark.
Senteret skal være en katalysator for ulike tiltak innen forskning, utvikling og utdanning, forteller Arnesen. Det kan dreie seg om skreddersøm av utdanningstilbud, desentralisert grunnutdanning i for eksempel ingeniørfag eller realfag, tema for hovedfagsoppgaver eller doktorgradsarbeid og annen forskning.
 |
| Prosjektleder Arthur K. Arnesen er daglig leder for det nye Universitets- og høgskolesenteret i Hammerfest. |
– Følgeforskning for å studere samfunnsmessige virkninger av Snøhvit og andre store utbygginger innen energifeltet kan også være aktuelt, sier Arnesen, som nettopp besøkte Universitetet i Tromsø for å gjøre senteret kjent for fagmiljøene og for å få innspill.
Nå har han notatblokka full av ideer.
– Konkret og bra
Styreleder Arvid Jensen i Snøhvit næringsforening ser positivt på det nye senteret.
– Dette initiativet er konkret og bra! De nærmeste årene forventer vi en vekst innen petroleumsvirksomhet som strekker seg langt ut over Snøhvit-utbygginga, og det er viktig at Universitetet og høgskolene engasjerer seg. Det er blant annet stort behov for nye og utvidede studier i tekniske fag, sier Jensen, som mener utdanningstilbudet er det mest sentrale.
Jensen berømmer ledelsen ved Universitetet i Tromsø og de andre eierne av senteret for å se nye muligheter innen petroleumssektoren.
– Det neste steget for Universitetet bør være å lage en samlet strategi på området for de neste ti årene. Mitt inntrykk er at Universitetet i stor grad er tilpasset offentlig sektor. For å tilfredsstille behovene til det private næringslivet generelt og aktørene rundt Snøhvit, kreves ikke minst mer satsing på teknisk kunnskap, sier Jensen.
Økt aktivitet
Ulike aktører har etterlyst aktivitet fra Universitetet i Tromsøs side når det gjelder Snøhvit, og etableringen av senteret kan ses som et svar på at kritikken er tatt til følge.
– Men Universitetet i Tromsø har nok mer aktivitet i nordområdene enn mange er klar over, og senteret vil bidra til å øke og gjøre aktiviteten mer synlig, sier Geir Gotaas, administrativ leder ved Amundsen-senteret og Hammerfest-senterets kontaktperson ved Universitetet i Tromsø.
Universitets- og høgskolesenteret i Hammerfest er et prøveprosjekt for tre år, og ledes av en styringsgruppe med seks representanter – to fra hver eierinstitusjon. Eierne betaler årlig ca. 290 000 kroner hver til å drive senteret og lønne den felles prosjektlederen i Hammerfest.
|
