|
Etter begravelsen i Elverhøy kirke fredag 14. mars kl 12.30, vil det bli en minnestund i museumssalen ved Tromsø Museum.
Under følger minneordet fra Tromsø Museum i sin helhet.
 |
| Professor Povl Simonsen er her avbildet sammen med Charlotte Damm under åpninga av Povl Simonsens plass utenfor Institutt for arkeologi høsten 2001. |
Povl Simonsen kom til Tromsø fra Danmark i 1951 sammen med sin fru Erna og den første av fire sønner for å ta en stilling som konservator i arkeologi ved Tromsø Museum, den gang i bygget som nå rommer Tromsø Kunstforening. Tanken var å bli noen år, men de ble glade i Nord-Norge og flyttet aldri her i fra.
Etter at han inntok sin nye stilling ved Tromsø Museum gjorde Povl seg kjent i landsdelen gjennom en stor reisevirksomhet. Han så på fortidsminner, registrerte nye og samlet inn funn og andre data. Han skjønte fort at han trengte et kontaktnett og etablerte en ordning (som varte helt til begynnelsen av 1980-tallet) med en tillitsmann i hver kommune som rapporterte om nye funn og sendte gjenstander til Tromsø Museum. På disse måter ble også landsdelen kjent med Povl, og ettersom han var en utmerket foredragsholder og formidler ble han lagt merke til og omtalt som han Simonsen – , eller han dansken ved Tromsø Museum. Hans ønske om å formidle kunnskap om Nord-Norge ledet til stiftelsen av det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar og han var en av initiativtakerne til avisartiklene under tittelen Gløtt fra Nord-Norge.
I løpet av Povls virke utviklet faget arkeologi seg fra å være et enmannsforetagende ved Tromsø Museum til et stort og slagkraftig fagmiljø innen universitetet fordelt på fagenheten for arkeologi ved Tromsø Museum og Institutt for arkeologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Povls entusiasme for faget, hans faglige åpenhet, sjenerøsitet og sterke engasjement la grunnlaget for at hans drøm om å skape et sterkt fagmiljø ble gjennomført. Det er Povl vi kan takke for at arkeologi ble et eget undervisningsfag ved universitetet. Som en heder for hans innsats har han fått en plass foran Institutt for arkeologi oppkalt etter seg – Povl Simonsens plass. Povl knyttet til seg kolleger og studenter, han var inspirerende og inkluderende og han hadde en positiv holdning til sine fagfeller og arbeidsplass, samtidig som han sto på barrikadene for sine meninger både innad og utad. Han var en person som det var lett å bli glad i og lett å respektere.
Povls hadde en allsidig forskningsinteresse, men den største forskningsinnsatsen retta han mot steinalderen i Finnmark. Spesielt skal nevnes de mange og store undersøkelsene i Pasvik og på sørsiden av Varangerfjorden og på Sørøya fra slutten av 50-tallet og på 60-tallet, og i Altavassdraget på 1980-tallet, og forskningen på helleristningene i Nord-Norge. Andre store prosjekter var Helgøy-prosjektet utenfor Tromsø på 1970-tallet, hans gravning på toften på Andøya, og han initierte og gjennomførte de første arkeologiske utgravningsprosjekter på Svalbard, i Russekeila i 1955, i sannhet en pionerinnsats. Povl var en pioner i mye av hans forskning. Fra hele denne virksomheten finnes det fine vitenskapelige publikasjoner, samt to nye som er tilnærmelsesvis ferdig og skal trykkes. Hans publikasjoner både inspirerte og utfordret, med tema fra de generelle kulturelle endringene i Nord-Norge gjennom tusener av år til båtdrag i sen forhistorisk og i historisk tid, den siste publisert i fjor da han hadde rundet de 80. Povl var faglig aktiv helt til det siste. Tematisk dekker hans forskning alle perioder i den nordnorske forhistorie, og geografisk hele landsdelen. Han grov for eksempel i steinalderens hustufter, jernaldertufter og graver, middelalderens gårdshauger, samisk og nordisk forhistorie/tidlige historie, han hadde meninger og kunnskap om det meste. Uten Povls innsats ville kunnskapen om nordnorsk forhistorie vært fattigere. Med en misunnelsesverdig hukommelse hentet han fram detaljer som ikke alle er forunt å gjøre, fra sin egen og andres forskning. I tillegg var han et oppkomme av gode historier som han, til vår glede, flittig delte med oss.
For Tromsø Museum har han betydd mye, ikke bare som forsker og formidler og venn, men også som lang tids leder av avdelingen for arkeologi, den første professor i arkeologi ved Universitetet i Tromsø, og som direktør for Tromsø Museum. Han var en av de som kjempet for et universitet i Tromsø med blant annet det utgangspunkt at ved Tromsø Museum fantes det sterke forskningsmiljø i flere fag rettet mot «de arktiske egne», og da universitetet var etablert var han en av de som forhandlet frem inkorporeringsavtalen med Universitetet. For hans innsats som arkeolog, formidler og administrator mottok han Kongens fortjenestemedalje i gull i 1998.
Povl var ikke bare en av livsnervene i Tromsø Museum, men Tromsø Museum var en livsnerve i Povl. Vi må nå rydde hans arbeidsplass men glemme han vil vi aldri.
Takk Povl.
For Tromsø Museum
Knut Helskog
|
