|
For noen uker siden fikk historieprofessor Einar Niemi en telefonoppringning, en e-post og et brev som alle fortalte det samme: at han var tildelt Gad Rausings pris for fremragende humanistisk forskergjerning fra Vitterhetsakademien i Stockholm. Niemi får prisen for banebrytende forskning på etnisitet, minoriteter, migrasjon og regionalhistorie i Nord-Norge og på Nordkalotten.
 |
| – Dette er en pris ikke bare til meg, men til hele forskningsmiljøet i Tromsø og på Nordkalotten, sier professor Einar Niemi. |
– Endelig oppdaget
– Jeg ble veldig overrasket og det føltes sjokkerende og uvirkelig å få en så svær pris. Men så tenkte jeg «Flott! Vi er blitt oppdaget!» Endelig er det noen der ute som har oppdaget hva vi i Tromsø har drevet med i mange år. Dette er en pris ikke bare til meg, men til hele forskningsmiljøet i Tromsø og på Nordkalotten innen feltet, sier Einar Niemi, som arbeider ved Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø.
20. mars vil han stå pyntet og glad i Rikssalen på Slottet i Stockholm og holde takketale etter å ha mottatt prisen fra Hans Majestet Kong Carl Gustav. Vitterhetsakademien feirer 250-årsjubileum, og jubileet markeres blant annet med prisutdelinger. Gad Rausings pris er den aller største og deles ut for første gang i år.
Kartong og forskning
Gad Rausing var en framstående svensk arkeolog og en av Europas rikeste menn fordi han eide Tetra Pak, en global gigant innen emballasje. Rausing døde for tre år siden, og det deles nå ut flere stipendier og priser fra Rausings fond.
Slik kommer drikkekartong til nytte for humanistisk forskning og Einar Niemis historieskrivning.
– Prisen stimulerer og forplikter og gir en fantastisk frihet. Jeg skal fortsette forskningen og strekke meg etter de målene jeg har satt meg, sier Niemi.
Nord-Norge på kafé
Akkurat nå forsker Niemi på regionalisme, og han vil bruke en del av pengene til å reise for å kunne sette forskningen fra Nord-Norge inn i et komparativt perspektiv. Nordnorsk patriotisme ligner på regional nasjonalisme, mener Niemi, som for omkring 10 år siden oppdaget hvordan begrepet Nord-Norge ble til.
Niemi var på forskningsopphold ved St. Olaf’s College i Minnesota da han kom over et gulnet brev i arkivet. Brevet var en del av korrespondansen mellom Det nordnorske bygdelaget i Kristiania og Nordlandslaget i USA på slutten av 1800-tallet, og beskrev hvordan begrepet Nord-Norge ble tatt i bruk for aller først gang, rundt et kafébord i Kristiania i 1884.
Norge og Nordkalotten
Einar Niemi startet sin vitenskapelige karriere på begynnelsen av 1970-tallet. Rett etter hovedfaget arbeidet han tre år som lektor ved Vadsø gymnas. Siden var han amanuensis i historie ved Universitetet i Tromsø i to år. Fra 1977 til 1989 var han fylkeskonservator i Finnmark – de fem siste årene var han samtidig professor II i historie ved UiTø. Så ble han professor på heltid ved UiTø, en stilling han har hatt siden 1989.
Gad Rausings pris er tildelt for hele hans forskergjerning. Niemi har konsentrert seg om generell norsk, nordisk og europeisk historie i nyere tid, migrasjonshistorie, minoritets- og etnopolitisk historie og regionhistorie og regionalisme. Han har i de fleste av sine arbeider lagt hovedvekt på Nord-Norge og Nordkalotten.
Det flerkulturelle Norge
– Hvilke av dine arbeider mener du har hatt størst betydning?
– I Norge var det i mange år en vanlig forestilling at det flerkulturelle Norge oppsto med innvandringen på 1970-tallet. Rundt 1980 begynte vi ved Universitetet i Tromsø å forske på minoriteter med Nord-Norge som eksempel. Vi kunne dokumentere at Norge hadde en minoritetspolitikk og -historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet. I Nord-Norge fantes et etnisk mangfold med samer, kvener, russere og nordmenn. Dette arbeidet er noe av det viktigste jeg har bidratt med til norsk historie, sier Niemi.
Andre arbeider han mener har hatt spesiell betydning er forskningen på utvandringen fra Nord-Norge til USA, forskningen på Øst-samene i Sør-Varanger som en minoritet i den samiske minoriteten og oppdagelsen av hvordan Nord-Norge ble en region i moderne tid.
Fenomenalt fag
– Historie er et fenomenalt fag. Det er spennende i seg selv, og jeg føler meg ofte som en privatdetektiv. Vi kommer så nært inn på samfunn og mennesker i fortida. Ofte må vi tilbake til fortida for å kunne kaste lys over nåtida. Vi klarer ikke å stille spørsmål om vår egen tid uten å ta med oss historia. For oss historikere dreier det seg hele tiden om en dialog mellom samtida og fortida, og det er en stor utfordring både teoretisk og metodisk, sier Einar Niemi.
Les mer om:
Einar Niemi
Vitterhetsakademien
|
