|
Stadig flere filmer produsert av studenter og ansatte ved Program for visuelle kulturstudier blir vist på internasjonale filmfestivaler. I løpet av mai skal seks filmer fra UiTø vises i henholdsvis Göttingen og Amsterdam.
 |
| Michael Okorie, Beate Mortensen Nesheim og Rachel Djesa vet at deres antropologiske filmer har gitt gjenskinn rundt om i verden. Foto: Vegar Andreassen |
Først ut er Beate Mortensen Nesheim med filmen «Longing for Belonging» og Espen Marius Foss med «Connecting People» i Göttingen International Ethnographic Film Festival.
– Det er et privilegium å få vise filmen for et internasjonalt publikum, sier Mortensen Nesheim som gleder seg til Tyskland-turen.
Kvalitetsstempel
I slutten av måneden er Tromsø-miljøet representert med fire filmer i Amsterdam på festivalen Beeld vor Beeld. Micheal Okorie skal vise filmen «Men and Women in Ihechiowa», mens Habi viser «Marriage is a Partnership». I tillegg er filmene «Let’s Work Together» av Torill Hansson og «Zoia Vylka og Musa, the Beloved of People» av Hamadou og Ellen Marie Berg antatt av festivalen.
– Jeg regner det som et kvalitetsstempel at våre filmer blir vist på slike festivaler, sier Michael Okorie fra Nigeria.
Tverrkulturelt
Både Mortensen Nesheim og Okorie forteller at filmer fra Tromsø-miljøet oppnår høy anerkjennelse verden over og at studiet holder internasjonal standard.
 |
| Fra Beate Mortensen Nesheims film Longing for Belonging fra Havøysund i Finnmark. |
– Vi får i hvert fall mye bra feedback, sier Mortensen Nesheim.
De to tror organiseringa av studiet har mye å si for kvaliteten.
– Halvparten av studentene er norske og den andre halvparten er utenlandske. Vi studerer og jobber sammen. Det er utfordrende, men det gir nye perspektiver og vi lærer mye, sier hun, som også understreker nytten av å ha dyktige og engasjerte lærere.
I tillegg trekker hun fram seminargruppene hvor studentene kan vise fram råmateriale for hverandre.
– Slik blir vi involvert i det de andre gjør, sier Okorie og poengterer at studentene har god tilgang til de nødvendige tekniske hjelpemidlene.
God tradisjon
Fimstudentene som nå skal ut i verden har mye å leve opp til. Ingeborg Solvang vant pris sist det ble arrangert filmfestival i Göttingen for to år siden. I mars var «Missionaries and Power» av Rachel Djesa vist på den anerkjente Bilan du Film Ethnographic i Paris. Og ikke nok med det, mottakelsen var så overveldende at Rachel Djesa ble intervjuet sammen med Jean Rouch, mannen som regnes som far til antropologisk film. Det lar seg høre i fagmiljøene.
– Det var en fin opplevelse, men det var utfordrende å møte det franske miljøet. Franskmennene jobber og tenker på en annen måte enn oss, sier Rachel Djesa.
Når hele verden
Djesas filmer har allerede vært vist i en rekke land, og flere står for tur. Til høsten skal filmen vises i Makedonia. Den skal også vises i Kina og Indonesia. Og Sør-Afrika, Botswana og Bangladesh.
– Det har vært givende å se hvilken utvikling de antropologiske filmene har hatt. Det er ikke lenge siden at filmen ikke var spesielt akseptert som et vitenskapelig formidlingsverktøy. Vi skriver ei avhandling og lager film, men filmen er et uttrykk i seg selv, sier Djesa.
– Hvis du har et budskap, er filmmediet godt egnet for å formidle det, supplerer Mortensen Nesheim og Djesa svarer med følgende betraktning:
– Hvis jeg kun hadde skrevet en tekst, ville den bare vært lest av lærerne, sensor og mine beste venner. Filmene jeg har laget har gått verden rundt.
Lenker til klipp fra filmene:
«Longing for belonging»
«Men and Women in Ihechiowa»
«Missionaries and Power»
Se også:
– God profilering
|
