|
I august i fjor raste debatten om Fiskerihøgskolens forskning og formidling i avisa Nordlys. NFHs ansatte måtte tåle krass kritikk fra blant andre journalistene Gunnar Sætra og Skjalg Fjellheim og filosofiprofessor Viggo Rossvær for ikke å være synlige i samfunnsdebatten om fiskerinæringas framtid.
 |
| Universitetet i Tromsø er ofte godt stoff for journalister. Her er et TV-team i aksjon. Foto: Torgunn Wærås |
NFH har ikke latt kritikken gå upåaktet hen. I fjor høst var institusjonen medarrangør av ei seminarrekke om marin forskning og nå arrangerer NFH i samarbeid med Troms journalistlag seminaret «Fokus på fiskeriforskning» 23. og 24. april. Målgruppa er journalister, journaliststudenter og informasjonsmedarbeidere.
Svar på tiltale
– Man kan godt si at seminaret er et svar på debatten om vår rolle som har versert i media, sier seniorrådgiver og tidligere direktør Odd Handegård ved NFH.
– Hovedårsaken er imidlertid at vi ønsker å oppdatere en del journalister innen fiskerifaglige spørsmål. Dessuten håper vi at seminaret kan bidra til bedre kontakt mellom forskere og journalister og skape et nettverk som begge parter kan dra nytte av, fortsetter Handegård.
– Betyr det at journalistene har for lite kunnskap?
– Det vil jeg ikke si, men alt kan bli bedre. På seminaret vil journalister få anledning til å friske opp gammel kunnskap og nye journalister kan få nyttige innspill.
 |
| Seniorrådgiver Odd Handegård ved Norges fiskerihøgskole. |
Også forskeransvar
– Har ikke forskerne ved Universitetet også mye å gå på når det gjelder formidling av forskningsresultater til allmennheten?
– Jeg er klar over at vi har en del mangler som vi må rette på for å få våre egne forskere til å fungere bedre utad, svarer Handegård.
Men det har ikke alltid vært slik ifølge den tidligere NFH-direktøren.
– NFH var relativt flinke på 1970-tallet. Da var de ansatte aktive i samfunnsdebatten. Vår stemme har ikke forsvunnet, men slikt arbeid er blitt prioritert i mindre grad.
Etter at han gikk av som direktør ved årsskiftet jobber han selv med denne typen spørsmål. Han ønsker at mer av forskningen ved NFH skal synliggjøres og populariseres. Det som blir publisert i internasjonale tidsskrifter er usynlig for folk flest.
Hvilke tiltak som gjøres vil ikke Handegård ut med.
– Jeg ønsker ikke å konkretisere, men dette er også et økonomisk spørsmål, sier Handegård.
Alltid for lite kunnskap
Nestleder Gunnar Grytås i Troms journalistlag, til daglig fiskeripolitisk redaktør i Fiskeribladet, har vært med å utarbeide det faglige programmet.
Han svarer mer diplomatisk på spørsmålet om journalistene har for lite kunnskap om fiskeriforskning.
– For lite kunnskap har man hele tida. Jeg for min del er alltid avhengig av faglig påfyll og oppdatering, sier han og legger til at nesten 20 andre har innsett det samme og meldt seg på kurset.
Også Grytås tror forskerne har mye å hente på formidlingsbiten.
– Forskerne kunne helt sikkert trengt skolering selv. Men forskningsformidling er vanskelig. Det finnes det både gode og dårlige eksempler på, sier Grytås.
Kritisk blikk
Da initiativet kom fra NFH og professor Ola Flåten, var Troms journalistlag mer enn villig til å være med på å legge opp programmet for seminaret, sier Grytås.
Seminaret vil berøre mange aktuelle tema som ressursforvaltning, strukturpolitikk og handelspolitikk for fiskerinæringa. Grytås peker også på ei problemstilling som journalistene gjerne vil diskutere.
– Vi ønsker å rette et kritisk blikk på myndighetenes bruk av forskning. Hva skjer når myndighetene eller en annen oppdragsgiver ønsker seg en spesiell konklusjon, spør Grytås.
Andre spørsmål som reises er: Hva handler fiskeriforskning og kvotepolitikken egentlig om? Hvor sterke er de biologiske og økonomiske kreftene i fiskerinæringa? Hvordan vil internasjonale avtaler påvirke framtidas kyst-Norge?
Seminaret er støttet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Verken Troms journalistlag eller NFH har tatt stilling til om liknende seminarer vil bli arrangert senere.
For mer informasjon om og program for seminaret, klikk her.
|
