|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har helt siden høringsrundene etter Mjøsutvalgets rapport hatt en annen tilnærming enn de andre norske universitetene til spørsmålene om institusjonenes ledelse og tilknytningsform til staten.
For eksempel har NTNU, som eneste universitet, vært positiv til å organisere universitetene som særlovsselskap. 1. april vedtok et enstemmig styre ved NTNU å innføre enhetlig ledelse ved institusjonen. Det innebærer at den øverste lederen på hvert nivå skal ha et samlet faglig og administrativt ansvar. Så snart Utdannings- og forskningsdepartementet har gitt tillatelse, vil NTNU foreta ekstern utlysing av stillingene som rektor, prorektor, dekaner og prodekaner.
 |
| NTNU og rektor Eivind Hiis Hauge skal søke departementet om godkjenning for å tilsette rektor, prorektor og dekaner. |
Det betyr at NTNUs nåværende rektor Eivind Hiis Hauge, prorektor Julie Feilberg samt dekanene må fratre sine stillinger før valgperioden er over. De nye lederne vil bli tilsatt på åremål for en periode på fire år. Ordninga er tenkt innført som en fireårig forsøksperiode fra 1.1.2004.
Uforståelig
Ved Universitetet i Tromsø rister prorektor Gerd Bjørhovde på hodet.
– Jeg innrømmer at jeg rett og slett har problemer med å forstå tankegangen bak den modellen NTNU har valgt, sier Bjørhovde.
– Det er viktig å holde på valgt ledelse fordi universiteter ikke først og fremst er bedrifter, men mer som egne samfunn, sier prorektoren.
Den reviderte universitets- og høgskoleloven åpner for at institusjonene kan gå i ulike retninger når det gjelder spørsmålet om ledelse. NTNUs beslutning betyr at universitetene ikke lenger står samlet.
– Det beklager jeg. Så får vi bare håpe at det i framtida vil regnes som et konkurransefortrinn at Universitetet i Tromsø fortsatt styres med valgt ledelse, at vi er et «skikkelig» universitet. Jeg håper virkelig ikke at NTNU-vedtaket blir ei brekkstang for å innføre lignende modeller også ved de andre universitetene, sier Bjørhovde.
 |
| Prorektor Gerd Bjørhovde er kritisk til NTNU-modellen med tilsatte ledere. |
Verdikonservativ
Styret ved NTNU begrunner vedtaket med ønsket om en enklere og mer beslutningsdyktig organisasjonsstruktur. Spesielt de eksterne representantene i styret var tilhengere av en enhetlig modell med klare ansvarslinjer.
– Ser du noen fordeler ved tilsatt ledelse?
– Det får du spørre styremedlemmene ved NTNU om. De vil nok hevde at de kan handle raskere og få inn mer næringslivskompetanse i styret, men jeg har inntrykk av at det har de mer enn nok av allerede, svarer prorektoren.
– Jeg er betenkt over det synet NTNU her representerer. Så får jeg heller bli kritisert for å være gammeldags. Men på dette området synes jeg det er riktig å være verdikonservativ, fastslår Bjørhovde, som fortsatt er aktiv i Sosialistisk venstreparti.
Ikke-tema
Foreløpig har ikke tilsatt ledelse vært et tema for styret ved UiTø. Institusjonen vil styre som før, men styringsstrukturen skal stadig være under vurdering.
– En slik styringsmodell som NTNU har foreslått leder vei mot særlovsselskap, frykter Bjørhovde.
Rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU har tidligere benektet overfor Universitetsavisa at styrets arbeid med ny styringsstruktur innebærer at NTNU nå forbereder seg på å bli særlovsselskap. Men i høringsuttalelser har NTNU vært positiv til denne tilknytningsformen.
Invitasjon
Ingenting vil imidlertid skje før Ryssdal-utvalget konkluderer i september. Utvalget skal fremme forslag til en ny felles lov for statlige og private utdanningsinstitusjoner. Vurdering av institusjonenes tilknytningsform inngår i dette arbeidet.
– Hva sier du til at mange betegner Ryssdal-utvalget som et bestillingsverk for en særlovsselskap-modell?
– Jeg synes det er galt å slå det fast på forhånd. Vi må vente på innstillinga, så demokratisk må vi være.
Nå ønsker Bjørhovde mest mulig åpenhet i prosessen. Hun mener også at UiTø ikke bare kan sitte å se på mens lovarbeidet utføres, men må komme med innspill i debatten. I den forbindelse ønsker hun å invitere Ryssdal-utvalget til Tromsø.
– Utvalget kan ikke bare sitte på møter i Oslo før de konkluderer i en sak som har så vidtrekkende konsekvenser, sier Bjørhovde.
NTNU-modellen
Modellen NTNU har vedtatt vil fortsatt ha et styre bestående av elleve medlemmer. Men rektor og prorektor vil gå ut av styret og bli erstattet av to vanlige representanter for det vitenskapelige personalet. Styreleder skal være ekstern og oppnevnes av Utdannings- og forskningsdepartementet.
Forslaget innebærer også at styrene ved fakulteter og institutter blir lagt ned 1.januar 2004. I stedet skal det fra samme dato opprettes fakultetsråd ved hvert fakultet. Fagforeningsledere i Trondheim raser mot det de oppfatter som avvikling av viktige kanaler for medbestemmelse.
NTNU er først ut av de norske universitetene med å foreslå en slik organisering, men flere høgskoler er i gang med tilsvarende omlegginger. Høgskolene i Østfold og Akershus har allerede annonsert sine rektorstillinger ledige. Flere andre institusjoner er også i ferd med å ansette dekaner, deriblant Høgskolen i Tromsø.
Se også:
Vil styre som før
Eksterne utlysinger vedtatt
Kan få ny rektor om ni måneder
|
