|
– Universitetet i Tromsø får være med og utforme den nye politikken for Barentsregionen – trolig som en honnør for samarbeidet med Russland de siste 12 årene, sier forskningsdirektør og utvalgsmedlem Ingvild Broch.
Utvalget skal identifisere de nye utfordringene som Norge står overfor i Barentsregionen og utarbeide en rapport som skal leveres Utenrikdepartementet før 1. desember 2003. Åtte av de 12 medlemmene i utvalget bor i Nord-Norge.
Første møte holdes like over påske. Mandatet er svært generelt, og utvalget vil derfor i stor grad stå fritt til å formulere sitt arbeidsområde.
– Etter den kalde krigen har situasjonen i Europa og forholdet til Russland forandret seg blant annet ved at utenrikspolitikken er delvis regionalisert gjennom Barentsregionen, sier Ingvild Broch.
Urfolk
I det nye utvalget, som ledes av direktør Olav Orheim ved Norsk Polarinstitutt, sitter også Else Grete Broderstad som er administrativ leder ved Samisk senter ved Universitetet i Tromsø og førsteamanuensis Vigdis Stordahl ved Institutt for klinisk medisin. En tredje representant med samisk bakgrunn er reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta fra Kautokeino som også er ekstern representant i styret for Universitetet i Tromsø.
– En sterk samisk representasjon tyder på at urfolkperspektivet blir viktig å diskutere i gruppa. I det tidligere Sovjetunionen var det 26 små nordlige folkeslag som levde under vanskelige forhold. Fra norsk side har man ikke tenkt spesielt mye på urfolkene i Russland da utenrikspolitikken ble utformet, sier Ingvild Broch.
Forskning og utdanning
Hun peker på at kunnskap er grunnlaget for alt samarbeid. Samarbeidet om forskning og utdanning må bli mer omfattende og bygge på en tryggere økonomi. Det er blant annet et behov for nye kvoteplasser for å få et jevnere tilsig av russiske studenter ved Universitetet i Tromsø.
– Vi trenger også å motivere flere norske studenter til å reise til Russland. I Arkhangelsk tilbyr Pomoruniversitetet nå undervisning i nordområdekunnskap på engelsk, og det finnes også et alternativ knyttet til samarbeid mellom Pomoruniversitetet og Universitetet i Moskva.
Ofte er samarbeidet hindret av praktiske grunner, for eksempel tungvinte visumregler.
Spre kunnskapen
Samarbeid innen forskning og utdanning er imidlertid ikke det vanskeligste å få i gang.
– Utfordringen er å spre kunnskap til offentlig forvaltning og privat virksomhet. Der er det stort behov for kunnskapen som våre forskere og studenter har, sier Ingvild Broch. Hun har lang erfaring som førsteamanuensis i russisk ved Universitetet i Tromsø før hun ble forskningsdirektør.
Levende
– Da jeg flyttet til Tromsø i 1972 og gikk i gang med å studere russenorsk, opplevde jeg at fortellingene fra pomortida ennå var levende. Folk husket russemel og grovt brød, til tross for at kontakten mellom Nord-Norge og Russland var brutt fra 1914, da første verdenskrig brøt ut, til 1990, sier Ingvild Broch.
Kulturformidler
Med sine kunnskaper om russisk språk og kultur har Ingvild Broch titt og ofte krysset grensene mellom de to landene i embeds medfør siden grensene ble åpnet.
– Da jeg begynte å studere russisk, var det ikke mange som gjorde samme valg, forteller Ingvild Broch. For henne var valget av studium naturlig, ettersom hennes familie i flere generasjoner var akademikere med faglig tilknytning til østeuropeisk språk og kultur.
– Studenter på slavisk så på seg selv som kulturformidlere, og mange av oss har drevet med oversetting av skjønnlitteratur, forteller Ingvild Broch.
Mye er forskjellig
Nå er Ingvild Broch engasjert i et prosjekt sammen med prorektor ved Pomoruniversitetet, Aleksander Krylov. De planlegger å skrive ei bok om forskjellen mellom russere og nordmenn. Boka skal være til hjelp for folk som krysser grensene. Mye er forskjellig, for eksempel hvordan studenter forholder seg til lærerne, som man er på fornavn med i Norge, mens man i Russland tiltaler dem svært formelt.
– Det er utenkelig at en russisk lærer går på pub med sine studenter slik som norske lærere gjør. I Russland er avstanden mye større, sier Ingvild Broch, som også har vært med å skrive en begynnerbok i russisk for norske studenter.
Studentene trodde ikke boka ga et riktig bilde av hvordan folk snakker sammen, men forandret mening da de kom til Russland for første gang, forteller Ingvild Broch.
 |
| Utenriksminister Jan Petersen sammen med noen av medlemmene i nordområdeutvalget. Fra venstre Knut Lægreid, Ingvild Broch, utenriksminister Jan Petersen, utvalgsleder Olav Orheim, Ivan Kristoffersen og Else Grete Broderstad. Foto: Lars Åke Andersen, bladet Tromsø |
Nordområdeutvalget
– Det er behov for et fornyet og helhetlig fokus på nordområdene fordi den internasjonale situasjonen er blitt vesentlig endret de siste årene.
Slik begrunnet utenriksminister Jan Petersen behovet da nordområdeutvalget ble oppnevnt i slutten av mars.
I pressemeldingen fra Utenriksdepartementet understrekes det at Norge har sterke og vedvarende interesser å ivareta i nordområdene, og et internasjonalt ansvar i mange sammenhenger.
Viktige prosesser er i gang på områder som blant annet petroleumsvirksomhet, havbruk og utnyttelse av marine ressurser, atomsikkerhet, oljevernberedskap, langtransport av forurensninger, klima- og polarforskning, utdanning, turisme, transport, helse og sosiale spørsmål, og urfolksspørsmål.
Utenriksdepartementet mener det er viktig at det stimuleres til offentlig debatt om fremtidens utfordringer. Her kan ikke minst nordnorske miljøer bidra med ideer og innspill.
Utvalget har fått i oppgave å belyse hvilke nye muligheter og utfordringer som åpner seg for en samlet og langsiktig norsk nordområdepolitikk, og skal legge fram en rapport med tilrådinger innen utgangen av november i år.
Utvalget har sekretariat i Tromsø og ledes av Olav Orheim, direktør ved Norsk Polarinstitutt. De øvrige medlemmene er tidligere sjefredaktør Ivan Kristoffersen (Tromsø), forskningsdirektør Ingvild Broch (Tromsø), seniorforsker Willy Østreng (Oslo), sekretatiratsleder Lars Otto Reiersen (Oslo), førsteamanuensis Vigdis Stordahl (Karasjok), kontorleder Christel Elvestad (Bodø), direktør Tor Fjæran (Stavanger), generalsekretær Rasmus Hansson (Oslo), cand.polit. Else Grete Broderstad (Tromsø), reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta (Kautokeino) og regionsjef Knut Lægreid (Tromsø).
|
