|
Rådet var lovpålagt inntil 1. juli 2002. Nå er det valgfritt om utdanningsinstitusjonene vil gravlegge eller holde forumet i live.
 |
| Rådet var 7. april samla til debatt om sin egen eksistens. Foto: Aase Wynn |
En debatt på halvannen time om saken ga ingen avklaring. Ordfører i Rådet, professor Erik Egeberg, konkluderte imidlertid med at det er behov for et forum hvor styret kan søke råd – et forum der alle grupper er representert og kan gjøre sin stemme gjeldende. Universitetstinget med sine lange og engasjerte debatter hadde en viktig funksjon i 1970-årene. Å legge ned Rådet vil sette punktum for en tradisjon.
– Eller kommer det en fortsettelse, undret professor Egeberg.
Demokrati på alle plan
Sjøl om styret har behov for å få gode råd, er det ikke åpenbart for rektor Jarle Aarbakke at en fortsettelse av Rådet er løsningen. Han pekte på at Universitetet i Tromsø er demokratisk styrt på alle nivå – med valg av rektor, styremedlemmer, dekaner og instituttledere. Hvert utvalg tar tid og krefter fra universitetets primæroppgaver. Derfor må man vurdere nøye hva man bruker kreftene på. Også dekan ved Det medisinske fakultet, professor Georg Sager, mente at Rådet nå burde bli historie.
Alternativer
Flere pekte på at dekanmøtet ved UiTø er en forsamling som fungerer bra og bør beholdes. Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge kaller direktøren inn til møter et par ganger i året for å orientere de ansatte. En lignende ordning, men en som åpner for dialog, kan være et mulig alternativ også for Universitetet.
Hvor skal meninger brytes?
Førstemanuensis Einar Arne Drivenes pekte på at man må skille mellom et forum for styring og et forum for debatt. Sjøl om Universitetet i Tromsø blir styrt på en demokratisk måte vil frustrasjonen stige dersom man ikke har et forum for å vedlikeholde universitetspolitisk debatt, mente Drivenes. Han syntes det var synd å ta farvel med den tradisjonen som var Universitetets flaggskipet på 1970-tallet. Et organ der samtlige er med, fra nybegynnerstudenten til emeritus, var visjonen ved Universitetets begynnelse. Nå ledes vi av et styre som ikke er representativt.
De lukkede rom
Biblioteksdirektør Helge Salvesen uttrykte tvisyn. I Rådet kunne man gi uttrykk for sine meninger og bli hørt. På den annen side er det viktig å bruke mindre tid i møter. Salvesen ønsket å minne om at den sterke demokratiseringsprosessen i universitetsverden for 30-40 år siden nettopp begynte som frustrasjon på grunn av de lukkede rom.
– Dersom vi ikke kan holde oss med et organ der det foregår åpen debatt, vil det igjen komme krav om en ny demokratiseringsprosess, mente Salvesen.
Politiske spørsmål
Professor Reidar Bertelsen påpekte at det er behov for en demokratisk valgt forsamling som kan uttale seg om store politiske spørsmål. Et utvalg som Rådet er mer egnet til å ta stilling i slike saksområder enn universitetsstyret. Bertelsen kunne tenke seg diskusjoner i Rådet når det kreves at Universitetet skal ha en mening om verden rundt seg, for eksempel om forskere ved UiTø skal føre samtaler med representanter fra Sikorsky-fabrikken som blant annet produserer kamphelikopter.
For seint i prosessen
Universitetslektor Liv Carstens Knudsen påpekte at demokrati og representativitet er viktig. Rådet har behandlet sakene for seint i beslutningsprosessen. Dermed kom ikke synspunktene til representantene fram så tidlig at de hadde innflytelse i beslutningsprosessen.
|
