|
Fra og med i høst vil det være mulig å ta eksamen ved Universitetet i Tromsø i hebraisk og Det gamle testamentet. Dermed er presteutdanningen komplett – også med alle de andre klassiske teologiske fagene. Før måtte studentene til Oslo for å komplettere utdannelsen.
Professor Øyvind Norderval som er leder ved Institutt for religionsvitenskap, håper at studietilbudet i teologi vil bli kjent og brukt. Instituttet har nå 70 studenter. Majoriteten er lavere grads studenter i religionsvitenskap, mens 25 tar hovedfag. Foreløpig er det bare en håndfull studenter som har valgt studieretning i teologi.
 |
| Professor Øyvind Norderval. Foto: Aase Wynn |
To retninger
Universitetet i Tromsø tilbyr en unik fagkombinasjon med religionsvitenskap og teologi som ulike retninger i en og samme mastergrad. Teologi på masternivå tilsvarer profesjonsstudiet ved de andre institusjonene som utdanner prester, Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Menighetsfakultetet i Oslo og Misjonshøgskolen i Stavanger.
– Det unike hos oss er at vi har kombinert religionsvitenskap og teologi ved samme institutt. Tradisjonelt har det vært et noe anspent forhold mellom religionsvitenskapen og teologien, ettersom religionsfaget i sin tid løsgjorde seg fra teologien, forteller Øyvind Norderval, som tilføyer at det er mer som forener enn som skiller de to disiplinene. Både religionsvitere og teologer har utbytte av å være på samme fagarena.
Nordnorske forhold
Studiet i Tromsø legger vekt på nordnorske forhold og trosretninger som for eksempel læstadianismen og førkristen samisk religion. Teologistudiet gir en grunnleggende innføring i religion som fenomen, noe som skiller UiTø fra de andre norske institusjonene som utdanner prester. Prester må forstå kulturen i det samfunnet hvor de arbeider. De som har virket i Nord-Norge gjennom tidene har ofte manglet innsikt i den lokale kulturen og det har ofte ført til unødvendige misforståelser og konflikter.
– Tradisjonelt har det vært kulturkollisjoner mellom samene og teologene. I dag lever dessuten folk i en ny flerreligiøs sammenheng der kirka ikke lenger har det selvsagte monopolet på formidling av religion. For å kunne tolke denne virkeligheten må prestene ha grundig kjennskap til religionsvitenskapelig metode, mener Norderval.
Et nytt, felles fagprosjekt for begge studieretningene er «Tro i nord», som har til hensikt å kartlegge og analysere nordnorsk religiøsitet, også innen det nyreligiøse området.
Instituttet har tre stipendiater. Torjer Olsen skriver doktorgrad om kjønnsdiskursen innenfor læstadianismen, Jorunn Jernsletten skriver om tradisjonsformidling i det samiske samfunnet og Ingvild Flaskerud om ikonografi innen shiaislam.
Bruk oss
Den nye presteutdanninga i Tromsø har vist seg å være vanskelig å markedsføre overfor mange tradisjonstro innenfor kirken.
– Før opprettelsen var det mye skepsis til faget ved Universitetet i Tromsø. Etter at faget kom, har dette snudd seg til et særdeles positivt forhold der instituttet i betydelig grad er involvert i tverrfaglig samarbeid. Nå kjemper vi for å få støtte for presteutdanninga i menighetsråd og bispedømmeråd. Det har vist seg vanskelig, kanskje på grunn av lojalitet overfor tradisjonelle utdanningssteder, sier professor Øyvind Norderval.
Fagfolkene ved Institutt for religionsvitenskap blir for eksempel sjelden invitert til å holde kurs som arrangeres i bispedømmerådets regi.
– Bruk oss mer, ikke vær opphengt i gamle kirkepolitiske mønster, oppfordrer Norderval.
|
