|
– Mange sier det er så vanskelig å skrive søknader om EU-midler. Min erfaring er at forskningsbyråkratiet i Brüssel er overkommelig og at søknadene blir behandlet i et rimelig rettferdig og åpent system. Det er ikke verre enn å søke om midler fra Norges forskningsråd, mener Tore Guneriussen, fersk i Forskningsavdelinga ved UiTø.
Stillinga som rådgiver er nyopprettet og skal bidra til at UiTø får mer penger til forskning fra eksterne kilder – særlig fra EUs rammeprogrammer, men også fra Norges forskningsråd og andre kilder.
 |
| Det er ikke verre å søke om midler fra EU enn fra Norges forskningsråd, mener rådgiver Tore Guneriussen. Foto: Torgunn Wærås |
Stort potensial
I 2002 hadde Universitetet et samlet budsjett på drøyt 1,2 milliarder kroner. Mesteparten av pengene fikk UiTø via bevilgninger i statsbudsjettet, mens ca. 260 millioner kroner kom fra Norges forskningsråd eller gjennom oppdragsforskning. UiTøs ledelse har satt som mål å øke omfanget av eksterne forskningsmidler med 25 prosent i løpet av et par år, det vil si til ca. 325 millioner kroner i 2005.
– Universitetet har stort potensial for å skaffe flere eksterne midler, mener Guneriussen.
Nyttige triks
Guneriussens jobb går blant annet ut på å hjelpe forskere med å forberede og skrive søknader og kontrakter. Som oppdragsforsker ved NORUT i 17 år har han lært seg noen nyttige triks om å skrive søknader om midler. Han har blant annet koordinert tre EU-prosjekter med et samlet budsjett på drøyt 100 millioner kroner og har vært samarbeidspartner i flere mindre prosjekter finansiert gjennom EU.
– Solid fagbakgrunn og god forskning er basis for enhver søknad. Men budskapet må tilpasses de kriteriene og formkravene som finansieringskildene stiller, og her kan jeg bidra med råd og hjelp, sier Guneriussen, som syns den kreative prosessen med å skrive søknader er spennende og utfordrende.
– Søk samarbeid!
– En av de mest avgjørende faktorene for å få gjennomslag er at partene som står bak søknaden – konsortiet – er godt. Det viktigste virkemiddelet forskerne ved Universitetet har for å få tilgang til EU-midler, er derfor å være aktive i egne nettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Jeg anbefaler alle å være mer oppsøkende og frimodige med mål om å bli samarbeidspartner i EU-prosjekter. Det vil kunne gi økt faglig frihet for forskerne og stor gevinst for Universitetet, sier Guneriussen.
6. rammeprogram
Forskere ved Universitetet i Tromsø klarte å få om lag 45 millioner kroner gjennom EUs 5. rammeprogram for 1998-2002. Nå er det EUs 6. rammeprogram for perioden 2003-2006 som gjelder, med et totalbudsjett på 17,5 milliarder EURO – det vil si ca. 130 milliarder norske kroner.
Den første søknadsfristen gikk ut i mars, men i tida framover vil det bli flere muligheter til å søke om midler fra i alt sju tematiske hovedområder – blant annet innen helse, informasjonsteknologi, romforskning, matsikkerhet og energi.
En endring fra 5. til 6. rammeprogram er at prosjektene skal være mer omfattende. Mens 5. rammeprogram forventet prosjektsøknader i størrelsesorden 20-30 millioner kroner, forventes det nå prosjekter med budsjett på minimum 80 millioner kroner og gjerne opp mot 200 millioner kroner. EU ønsker såkalte integrerte prosjekter med mange deltakere fra flere land. En viktig målsetning er å utvikle felles-europeiske forskningsområder og bryte ned nasjonale barrierer.
Vil bli brukt
Guneriussens stilling er en konsekvens av evalueringa av Universitetet i Tromsø hvor det ble slått fast at det var for liten administrativ kapasitet innen forskning- og utviklingsarbeid. Mange forskere gjør administrative oppgaver selv, blant annet i forbindelse med å skrive søknader om midler, noe som går ut over tida til forskning.
– Nå er jeg på plass. Bruk meg! oppfordrer Guneriussen, som startet i jobben i forrige uke. Han vil være i sving noen uker i mai og starter for fullt i august.
Se også:
Finansieringskilder
EUs rammeprogram
|
