|
I fjor høst kunne de første studentene ta fatt på den nye utdanninga ved Universitetet i Tromsø. Av 83 søkere ble 10 tatt opp, blant dem to kvinnelige reineiere og flere med bakgrunn fra småbruk og tradisjonelt landbruk. Til høsten vil 20 nye få anledning til å studere faget.
 |
| Sju av de ti studentene ved Arktisk naturbruk og landbruk. Stående fra venstre: Karen Inga Kemi, Kautokeino, Vigdis Haugen, Lyngen, Tanja Wigelius, Tana, Camilla Spansvoll, Salangen, Maria Keskitalo, Kautokeino. Foran fra venstre: Anders Hamnes, Lavangen, Kari Makreda Utsi, Kautokeino og prosjektleder Vera Hausner. Foto: Aase Wynn
|
Lang historie
Det er mange år siden ildsjeler begynte å arbeide for et studium som fokuserer på det spesielle med primærnæringene i nord. Allerede i 1996 forelå det en utredning om cand.scient.-utdanning i arktisk landbruk og naturbruk. Dette arbeidet ble siden fullført av en prosjektgruppe ledet av professor Olavi Junttila. Utredningen var ferdig i 2002.
Tverrfaglig
– Ofte består såkalte tverrfaglige utdanninger av kurs fra ulike fag. Slik er ikke vårt studium. Det er genuint tverrfaglig ved at lærerne tar utgangspunkt i et tema som de belyser fra biologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver, forteller prosjektleder for studiet, Vera Hausner ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Utdanninga
De første tre semestrene er undervisninga den samme som for de andre biologistudentene, mens fjerde og femte semester består av tematiske kurs om mennesket i Arktis, reindrift og husdyrhold, planteproduksjon og vassdrags- og viltforvaltning. Tilknytninga til primærnæringene er viktig. Alle har seks uker obligatorisk praksis i næringa eller forvaltninga. Studentene skal også arbeide med en ettårig prosjektoppgave som formuleres av for eksempel en kommune, en statlig etat, en bedrift eller næringsorganisasjon. Som oppdragsgiver skal disse enhetene bistå studentene i prosessen.
Spesialisering
Sjette semester begynner spesialiseringa. Dersom studentene velger å spesialisere seg ved Universitetet i Tromsø, kan de velge mellom tre studieretninger: planteproduksjon, beitende dyrs fysiologi/økologi eller forvaltning av vassdrag. Deretter følger en to-årig mastergrad innen disse studieretningene.
Andre studiepakker
Universitetet i Tromsø har ikke den nødvendige bredden til å dekke alle behov for kompetanse. Derfor er det mulig å spesialisere seg i samarbeid med et annet lærested, for eksempel i naturbruk ved University of Fairbanks i Alaska, i skogbruk, fôrproduksjon eller husdyr ved Universitetet i Umeå eller i husdyr eller agroøkologi ved Norges landbrukshøgskole. Universitetet i Tromsø skreddersyr mastergrad for studenten sammen med den andre institusjonen.
Fortrinn
I Nord-Norge er produksjonsforholdene marginale - ikke bare på grunn av det kalde klimaet, men også på grunn av spredt bosetning og store kostnader til transport.
– Vi må lære å utnytte våre fortrinn, sier Vera Hausner.
For eksempel kan jordbær og gulrøtter som er produsert i nord få mindre bitterstoff og dermed søtere smak på grunn av lysforholdene, og urter en større konsentrasjon av aktive stoffer. Det er mindre behov for sprøytemiddel i nord, og spesialprodukter kan markedsføres som ren og trygg kvalitetsmat. Utfordringene står i kø for de nye ekspertene.
|
