|
Det viser en undersøkelse Markeds- og mediainstituttet (MMI) har gjort for Forskerforbundet.
Undersøkelsen ble foretatt i begynnelsen av mai blant et tilfeldig utvalg av Forskerforbundets medlemmer, inkludert medlemmer ved Universitetet i Tromsø. Bare faglig tilsatte ved universiteter og høgskoler deltok. Totalt besvarte 544 personer MMIs spørsmål.
23 prosent av de universitetsansatte sier de er ganske positive og 8 prosent at de er svært positive til å ansette faglige ledere. 25 prosent sier de er svært negative, 24 prosent at de er litt negative, mens 17 prosent verken er positive eller negative.
– Vil beholde demokratiet
Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet, mener undersøkelsen viser at de ansatte ved universitetene ønsker å beholde demokrati og deltakelse, siden nesten halvparten er imot tilsatte faglige ledere.
– Er folk misfornøyde med den faglige ledelsen på et institutt eller fakultet, kan de kaste vedkommende ved et demokratisk valg. Med åremålstilsatte ledere stiller det seg annerledes. De kan ikke sies opp i fireårsperioden og er generelt vanskeligere å bli kvitt, sier Kolbjørn Hagen.
De eldste mest negative
Motstanden mot ansatte ledere er størst blant de over 40 år, og professorene er klart mest negative.
Professor Frank Aarebrot ved sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen syns ikke dette er overraskende.
– Det er denne gruppen som tradisjonelt har styrt universitetet gjennom intern rekruttering, og det er rimeligvis de som er mest skeptiske til den nye ordningen, uttaler Aarebrot til På Høyden, nettavisa ved Universitetet i Bergen.
Postive høgskoleansatte
Ved høgskolene er holdningene annerledes enn ved universitetene. 32 prosent sier de er negative eller svært negative, mens 47 prosent sier de er positive eller svært positive.
– Mange i høgskolesektoren har hatt ansatte ledere tidligere og noen synes det er greit. Høgskolene har ofte færre å velge mellom om de skal velge ledere. Men vi ser også at en betydelig andel er kritiske til en slik ledelsesmodell, sier Kolbjørn Hagen.
Flere høgskoler har allerede vedtatt å tilsette faglige ledere, blant annet Høgskolen i Tromsø som tidligere i år tilsatte dekaner ved sine fire avdelinger.
Universitetet i Tromsø
Den reviderte universitets- og høgskoleloven åpner for at institusjonene kan gå i ulike retninger når det gjelder ledelse.
Universitetet i Tromsø har vedtatt at det skal styres som før, men at styringsmodellen stadig skal være under vurdering. Vedtaket ble gjort 20. februar i år og innebærer blant annet at UiTø fortsatt skal ha valgte dekaner og instituttledere.
Styret vil se an utviklinga, og er særlig interessert i resultatet av arbeidet til det offentlige utvalget (Ryssdal-utvalget) som skal utrede og komme med forslag til et felles lovverk for all høgre utdanning. Utvalget ble oppnevnt i desember i fjor og skal levere sin innstilling 1. september i år.
De andre universitetene
Av universitetene er det NTNU som har vist mest interesse for å endre styringsform. Universitetet søkte tidligere i år Utdannings- og forskningsdepartementet om å få ansette ledere, fjerne valgte styrer og slå sammen administrativ og faglig ledelse som en prøveordning.
Departementet sa nei fordi NTNU ville beholde internt styreflertall, og styret ved NTNU vedtok i mai å legge saken på is i påvente av mulige endringer i universitetsloven. NTNU vil ta opp saken på nytt seinest høsten 2004.
Styret ved Universitetet i Oslo har nettopp vedtatt at Universitetet fortsatt skal ha todelt ledelse.
Ved Universitetet i Bergen er styringsstrukturen ennå ikke blitt behandlet i påvente av Ryssdal-utvalgets innstilling.
– Styringsstrukturen blir stadig diskutert uformelt, men er ikke diskutert verken i fakultetsstyrene eller styret for Universitetet, forteller kontorsjef Hilde Hvidsten Bretvin ved styrets sekretariat ved Universitetet i Bergen.
– Men ved noen institutter, blant annet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, har vi tilsatt instituttledere på åremål etter initiativ fra fagmiljøene selv, tilføyer Hilde Hvidsten Bretvin.
Se også:
UiTø vil styre som før
NTNU utsetter endringer
Fortsatt todelt ledelse ved UiO
Statsforetak=politisk mote?
|
