|
Studiet vil tidligst kunne starte høsten 2004.
– Vi tar med dette et nasjonalt ansvar for å kunne tilby en statlig flygerutdanning i Norge for alle, ikke bare for de som kan betale flere hundre tusen kroner i egenandel, sier rektor Jarle Aarbakke ved UiTø.
Må fullfinansieres
Vedtaket om å sende søknaden ble gjort på møtet i universitetsstyret 19.-20. juni. Hvor mye penger som trengs for å etablere utdanninga er ennå ikke klart, men det er snakk om mange millioner. Det dreier seg om 45 studieplasser som ville ha kostet flere hundre tusen kroner per plass uten statlige tilskudd. Det er ikke aktuelt å opprette utdanninga uten fullfinansiering fra UFD.
Samarbeid med NAC
Den treårige bachelorutdanninga skal bygges opp i samarbeid med Norwegian Aviation College (NAC) på Bardufoss.
NAC ble etablert i 1992, eies av SAS og Norsk luftfartshøyskole og er dimensjonert for 45 studenter. Skolen har tatt opp 19 kandidater for høstsemesteret 2003 til sin utdanning, som er toårig og som koster hver student 700 000 kroner i egenandel.
Statens trafikkflygerskole ble lagt ned i 1991, og siden har det i flere år blitt arbeidet for å etablere en statlig trafikkflygerutdanning.
NAC på sin side har søkt om å få status som privat høgskole tre ganger, men har fått avslag hver gang. Sist da de tidligere i år søkte i form av en modell i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Avslaget var blant annet begrunnet med at NAC ikke har høy nok kompetanse verken for undervisning eller FoU-virksomhet.
Avslaget gjorde at NAC og UiTø begynte å diskutere ulike modeller hvor Universitetet står ansvarlig for utdanninga.
Fygerutdanning og UiTø
I saksframlegget til styret pekes det på flere grunner til at Universitetet i Tromsø bør utdanne flygere. Flymarkedet har endret seg mye de siste årene og det er behov for en bredere utdanning hvor flykunnskap kombineres med andre fag, som økonomi, lederutdanning, psykologi og teknologi. Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet ønsker seg også utvidet kunnskapsnivå blant trafikkflygere. Dessuten medfører høy studieavgift skjev sosial og kjønnsmessig rekruttering.
Det pekes også på potensial innen forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø i fag som medisin, psykologi, ledelse, organisering, økonomi og teknologi. Utvelgelse av piloter (flypsykologi), forurensningsproblematikk, sikkerhet/økonomi og stresspåvirkning (flymedisin) nevnes som eksempler.
Program for læring og praktisk pedagogikk ved UiTø har for øvrig allerede ansvaret for den pedagogiske utdannelsen av flyinstruktørene i Bardufoss.
– En flygerutdanning vil helt klart gi faglige gevinster for Universitetet i Tromsø. Flygerutdanninga har også stor regionalpolitisk betydning, sier Jarle Aarbakke.
Tror på gjennomslag
Aarbakke har tro på å få gjennomslag for søknaden, og viser blant annet til positive signaler fra Samferdselsdepartementet.
Dersom planene blir realisert, vil Universitetet i Tromsø bli det eneste universitetet i Norge som utdanner flygere. Men flere universitet ellers i verden utdanner flygere, blant annet Universitetet i Lund i Sverige og flere universiteter i England og USA.
|
