|
Import FS
SPL-1001: Plan, kultur og næring Omfang
10 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Vanligvis første eller andre året. | Undervisningsspråk
Norsk | Eksamenssemester
Vår
| Mål
Det er to mål med emnet:
1) å gi en innføring i hva tverrfaglig samfunnsforskning går ut på
2) å gi en innføring i samfunnsplanlegging som virksomhet.
Emnet er obligatorisk i bachelorstudiet i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. | Innhold
Emnet viser hvordan en kan forstå samspillet mellom planlegging, dagligliv og næringsliv, i utviklingen av regioner, bysamfunn og mindre lokalsamfunn. Hovedvekten legges på å belyse forholdet mellom formelle beslutninger og uformelle prosesser.
Samfunnsplanlegging dreier seg om å kunne lede en kunnskapsbasert form for styring og påvirkning med basis i politiske mål. Videre dreier planleggingen seg om å drive fram prosesser, basert på brei deltakelse, der en søker å ta hensyn til dagens situasjon så vel som til kulturarv og framtidas samfunn. Med et slikt fokus vil vi også vise hvordan samfunn best kan forstås gjennom kunnskap som går på tvers av de tradisjonelle inndelingene i ulike fag eller disipliner.
Planlegging foregår i fysiske, men også i sosialt og kulturelt konstruerte landskaper. Det vil si at planlegging må forholde seg til ulike lokale kontekster som bare kan gripes gjennom en forståelse av kultur og identitet. Planlegging kan ikke utføres etter en standard modell som anvendes overalt, men må tilpasses den konkrete konteksten den skal planlegge i og for.
Å planlegge for et mer differensiert samfunn handler også om å planlegge for et multikulturelt samfunn. Planleggeren er selv kulturbærer, og trenger bevissthet om hvordan dette former egne handlinger. Kultur kan også være viktig som planleggingens objekt innenfor kulturvernet eller kultursektoren for øvrig.
Samfunnsplanlegging dreier seg derfor om forvaltning av kultur i vid forstand. Urban kultur, kystkultur og industrikultur står i et innbyrdes spenningsforhold, samtidig som minoriteter og subkulturer også inngår i lokale kontekster.
Emnet vil dessuten vise samfunnsplanleggingens muligheter i møtet med næringslivets markedsorientering. Her legger vi vekt på å belyse planleggingens rolle i næringsmessige strukturendinger og muligheter for å balansere næringsmessige, kulturelle og miljømessige hensyn i planprosesser. | Undervisning
Forelesning og seminar med til sammen 32 timer samt obligatorisk ekskursjon | Arbeidskrav
Ekskursjon
| Eksamen og vurdering
Karaktergivende eksamen:
Skriftlig hjemmeeksamen med karaktene A-F.
Karakterskala: A-E for bestått, F er ikke bestått. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F.
| Pensum
Se hjemmeside. | Emnet overlapper disse emnene
SPL-1004 -1 10 sp | Hjemmeside
http://uit.no/planlegging/1989/2
| Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2007&department=ALLE&module=SPL-1001-1 |
Undervisning våren 2007
Orienteringsmøte: 9. januar 2007 kl 10:15, rom N-119. | | Forelesning | Forelesninger med påfølgende seminar i uke 2,3 og 6.
Første gang: 10. januar 2007 kl 09:15 - 1200, rom N-119.
Foreleser Vibeke Vågenes
| | Eksamen | Eksamen: Hjemmeeksamen: Utlevering av oppgave mandag 12.feb. kl 0900, sted: ekspedisjonen i Breiviklia. Innleveringsfrist: mandag 19.feb. kl 1200, sted: ekspedisjonen Breiviklia. |
Utfyllende informasjon
Emnet er et valgfritt støtteemne for studenter tilknyttet andre programmer enn bachelor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse.
Pensum
Pensumliste SPL 1001 våren 2006
Planlegging:
Aarsæther, N. & A. Hagen (red).2001. planlegging.no! Innføring i samfunnsplanlegging. Kommuneforlaget. 265 sider i bok.
Tverrfaglighet:
Wallerstein, Immanuel (1997): Åpne samfunnsvitenskapene, Oslo Spartacus 94 sider i bok.
Mathisen, W. Chr (1997): ”Erfaring med tverrfaglighet...”, i Dahl & Sørensen(red) Disiplin og tverrfaglighet på det moderne forskningsuniversitet. Trondheim:Tapir s 29 – 38, 10 sider i kompendium.
Samspill plan/kultur/næring:
Plan; Tidsskrift for Samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling, Nr 6 / 2003. 46 sider, Helt tidsskrift.
Drivenes, E-A, Ivar Bjørklund og Siri Gerrard (1994): ”På vei til det moderne. Om jordbruk, fiske, reindrift og industri 1890-1990”, i Drivenes, E-A, Helge A. Wold og Marit Anne Hauan (1994): Nordnorsk kulturhistorie Det gjenstridige landet s 285-305 og s 335-345, 30 sider i kompendium.
Thuen, Trond (2003): Den nordnorske annerledesheten, I Hodne, B og Randi Særboe (red): Kulturforskning, Universitetsforlaget, Oslo, s 194-210. 17 sider i komp.
Fossåskaret, Erik. 2003: Slusk, slagg og Shostakovich i Hodne, Bjarne og Randi Sæboe (red.): Kulturforskning, Universitetsforlaget, Oslo. s. 213- 221, 9 sider i kompendium.
Holtedahl, L (1989): Marginalisering av kvindekunnskap. Exempler fra Veggefjord, i Brox, O og Marianne Gullestad (red): På norsk grunn. Sosialantropologiske studier av Norge, nordmenn og det norske i ad NotamOslo s 21-32, 11 sider i kompendium.
Fainstein, S. & L.J.Servon. 2005. Introduction: The Intersection of Gender and Planning. I Gender and Planning. A reader. 12 sider i kompendium.
Sandercock, L. & A. Forsyth. 2005. A Gender Agenda: New Directions for Planning Theory. I Gender and Planning. A reader. 19 sider i kompendium.
Gullestad, Marianne 1989. Hverdagsliv og kultur – diskusjon av begreper. Kap 1 i Kultur og hverdagsliv. Oslo, Universitetsforlaget. 31 sider i kompendium.
Saugestad, Sissel 1996: "Mellom modeller og virkelighet - lokalsamfunnsforskning i Tromsø, Norge og verden. I: Lokalsamfunn og lokalsamfunnsforsknin gi endring. Tromsø, Stensilserie A nr 83, UiTø.
Tilsammen 556 sider.
|
