Metoden

Sykepleieren viste foreldrene barnets fysiologiske/indre balanse, motoriske kapasitet og evne til å regulere sine atferdstilstander gjennom tidlig-intervensjons-metoden. I tillegg fikk foreldrene se barnets evne til oppmerksomhet og samspill. I forskningsprosjektet har sykepleieren og foreldrene 7 timer til rådighet den siste uka før planlagt hjemreise.

Etter den første undersøkelsen gikk man systematisk igjennom barnets systemer for fysiologisk likevekt/indre balanse, barnets motoriske system og observasjon og regulering av barnets atferdstilstander/stadier i søvn og våkenhet.
Deretter prøvde vi å finne barnets våkne fase og se barnets evne til samspill. Ofte ble foreldrene overrasket over barnets kapasitet, fordi de sjelden så barnet våken og at hun svarte på utfordringen med å la øynene følge ansiktet til mor eller en leke. Disse våkne periodene er ofte kortvarige. Foreldrene oppfordres til å benytte disse ”gyldne øyeblikkene”.

Den nest siste timen på sykehuset handlet om å gjenkjenne barnets signaler i en det daglige stellet. Foreldrene valgte ofte en situasjon hvor de opplevde stress. Ofte bade-/stellesituasjonen. Med enkle grep kan vi gjøre stellet til en god opplevelse for både barnet og foreldrene. Siste timen var en forberedelse på hjemreisen, en gjennomgang av det vi hadde lært av barnet, og foreldrene hadde ofte spørsmål og tanker i forbindelse med å reise hjem.

I prosjektet reiste vi på hjemmebesøk etter ca. tre dager. Tilpasningen til hverandre i hjemmet var hovedtema. Ved andre hjemmebesøk etter to uker, var lek temaet. Ved tredje hjemmebesøk etter en måned, var temperament temaet, og ved fjerde og siste besøk etter tre måneder, oppsummering og avslutning.

Den viktigste oppgaven med hjemmebesøkene var å støtte følelsen av kontroll og selvtillit.