|
Profesjonsstudiet i Psykologi
Karrieremulighetene for nyutdannede psykologer er gode. Behovet for psykologisk kompetanse er økende innen stadig flere felt, og de fremtidige jobbmulighetene er derfor positive.
Tradisjonelt har psykologer jobbet innen psykisk helsevern med ansvar for utredning og behandling av pasienter med psykiske lidelser.
Norsk Psykologforening nevner utover dette en rekke andre arbeidsfelt man kan jobbe innenfor:
Ledelse, eksempelvis innen behandlingsfeltene psykisk helsevern, rus og psykiatri, habilitering og familievern.
Sakkyndighetsarbeid, med spesiell vekt på barnefordelingssaker og rettspsykologiske utredninger.
Helsepsykologi, eksempelvis forebyggende arbeid innen skole, bedriftshelsetjeneste, eller seksualrådgivning overfor ungdom.
Nevropsykologi, med henblikk på kliniske undersøkelser og bruk av psykologiske tester (funksjonsdiagnostikk) for å avdekke kognitive svekkelser og utfall etter hjerneskader eller sykdommer i hjernen.
Arbeids- og organisasjonspsykologi, eksempelvis rådgivning i forhold til arbeidsrelevante temaer og problemer, seleksjons- og rekrutteringsbistand, eller jobb med optimalisering av organisasjonsressurser.
Privatpraksis. Det er et økende antall psykologer som starter egen virksomhet, enten som kliniske psykologer eller som konsulenter overfor næringslivet og det offentlige.
Forskning, hvor psykologer enten jobber som stipendiater, førsteamanuenser, oppdragsforskere eller professorer. Forskning foregår vanligvis i tilknytning til praksis i institusjon og arbeid med klienter, eller ved frittstående institutter og ved Universitetene.
Psykologer har også kommet inn i nyere felt som telemedisin, romforskning, IT/datateknologi (forskning på utstyr/program-person interaksjon), sertifiseringsorganisasjoner (eks. DNV) for psykologiske måleinstrumenter.
Tall og fakta fra Norge generelt
Av landets 4 400 psykologer er ca. 80% offentlig ansatte.
55% av psykologene arbeider innenfor helsevesenet.
15% arbeider innen skoleverket, i den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) og kompetansesentra.
10% innen forskning/undervisning.
10% i selvstendig/privat praksis, klinisk eller som konsulenter.
10% annet, bl. a. stillinger i næringslivet.
Tromsø
I 2001 foretok Astrid M. Richardsen og Monika Martinussen en evaluering av profesjonsstudiet i Tromsø. Spørreskjema ble sendt til alle psykologene som var utdannet i perioden mellom 1995 og 1999, og de mottok svar fra 51 av disse. Resultatene viste blant annet:
"I alt 61% av deltakerne i undersøkelsen oppga at de hadde fått tilbud om jobb før avlagt eksamen, og bare fire prosent hadde ventet i mer enn seks måneder etter eksamen. Over halvparten (55%) indikerte at den første jobben var klinisk arbeid i helsevesenet, mens 18% oppga at den første jobben var i skoleverket. De øvrige rapporterte å ha jobbet med samfunnspsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi eller forskning, og kun én person oppga å ha startet privatpraksis rett etter avsluttet studium. Deltakerne hadde i gjennomsnitt jobbet som psykolog i 29 måneder, altså litt over to år (SD = 18,4)."
"De fleste (69%) var for tiden ansatt i fast stilling, mens de øvrige var ansatt i midlertidige stillinger eller drev privatpraksis. Kun to av psykologene var ansatt i stipendiatstillinger. På spørsmål om hvordan arbeidstiden var fordelt i en normal uke, indikerte de aller fleste at omtrent 50% av arbeidstiden ble brukt i direkte klientarbeid og 30% av arbeidstiden i indirekte klientarbeid. Omtrent halvparten av psykologene hadde noen timer med konsulentvirksomhet, mens litt under halvparten indikerte at en del av deres arbeidstid bestod i administrasjon, undervisning, eller forskning/utredning."
|
