Om religionsvitenskap i Tromsø

Illustrasjon av Rolf Yngve Klaudiussen

Religionsvitenskap er et universitetsstudium som gir studentene en grundig innføring i ulike religiøse tradisjoner i fortid og nåtid. Faget tar for seg religiøse tradisjoner lokalt og globalt, og formidler en systematisk og komparativ behandling av fenomenet religion som en viktig del av samfunn og kultur.

Universitetet i Tromsø har et særlig ansvar for studier av samiske, nordnorske og arktiske religiøse forhold. Særskilt vekt er lagt på religionsantropologiske tilnærmingsmåter samt minoritetsperspektiv. Studiet er utbygd med bachelor, master og doktorgrad. Faget har to studieretninger: a) allmenn religionsvitenskap og b) teologi. For tida studerer ca. 130 personer ved instituttet.

Nyreligiøsitet er det "nyeste" fordypningsemnet i religionsvitenskap. Nyreligiøsitet er en betegnelse brukt på all religiøsitet av nyere dato. Inkludert her er religioner og bevegelser, og også mer privat utøvelse av religion. Denne formen for religiøsitet er som regel meget synkretistisk, dvs. preget av religionsblanding. En viktig inspirasjonskilde for moderne nyreligiøsitet er Teosofien. Som eksempel er deler av New Age bevegelsen blitt betegnet som en typisk form for moderne nyreligiøsitet.

Ved instituttet bedrives også forskning som tar utgangspunkt i filologiske metoder, hermeneutikk og eksegese i studiet av eldre religiøse tekster. Blant de områdene som særlig kan nevnes er Den Hebraiske bibelen/Det Gamle Testamentet, Det Nye Testamentet, kirkefedrene, indoeuropeiske religioner (særlig gammelindisk (vedisk), gammeliransk, gresk og gammelskandinavisk religion) samt buddhismen i Japan.