|
Bakgrunn
Tromsøundersøkelsen startet som en studie med primært formål å utforske hjerte- og karsykdommenes epidemiologi. I tillegg gir undersøkelsen mulighet for å studere kroniske sykdommer og plager samt behandling av disse, bruk av helsetjenester og hvordan kroniske sykdommer og plager påvirker livskvalitet.
Undersøkelsen besitter longitudinelle data over befolkningens psykiske og fysiske helse, legemiddelbruk, forbruk av helsetjenester og trygdytelser, sosiale forhold og livsstil. Det er derfor muligheter for longitudinelle studier av livsløp innen flere sentrale områder av spesiell interesse for helseforskningen i Norge, som sosial ulikhet og helse, psykisk helse, inaktivitet og fedme og utviklingen i helsetilstanden i den eldre befolkningen.
Ved hver undersøkelse er det blant annet samlet inn spørreskjemaopplysninger, utført antropometriske målinger, blodtrykk og analysert blodprøver. Tromsøundersøkelsen har derfor omfattende databaser med eksposisjonsdata og en omfattende biobank med nedfrosne prøver av serum, plasma og fullblod. Databaser og biobankmaterialet brukes kontinuerlig i forskningsprosjekter.
Datatilgjengelighet
De siste to årene har det vært lagt ned et stort arbeid i å kvalitetssikre og samle alle opplysningene fra de ulike Tromsøundersøkelsene i en felles database (EUTRO). Samtidig er det nedlagt et betydelig arbeid ved DMF og Universitetets IT-avdeling for å etterkomme kravene til datasikkerhet. Videre vil alle utfylte spørreskjema lagres elektronisk. Tromsøundersøkelsens variable ligger tilgjengelig på internett (NESSTAR) http://tromsoundersokelsen.uit.no/tromso/
Dette forenkler forskeres tilgang på data, og prosedyrer for å få utlevert datasett når prosjektet er godkjent går meget raskere enn tidligere. Retningslinjer for tilgang til data finnes på Tromsøundersøkelsens hjemmesider.
Samarbeidspartnere
Institutt for samfunnsmedisin står for den daglige driften av undersøkelsen, men har flere viktige partnere i dette arbeidet. Det medisinske fakultet har bidratt både med midler og med personell til undersøkelsen, og vil fortsatt være en viktig partner for ISM i det videre arbeidet. I tillegg utgår mye av det konkrete forskningsarbeidet fra miljøer ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Helse Nord er også en viktig bidragsyter, det samme kan sies om Folkehelseinstituttet.
Tromsøundersøkelsen inngår også i et betydelig antall nettverkssamarbeid, og har for eksempel et betydelig forsknings- og organisatorisk samarbeid gående med NTNUs epidemiologiske undersøkelse kalt HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Man har utvekslet erfaringer både rundt den praktiske tilretteleggingen og de vitenskapelige problemstillingene i HUNT 3 og Tromsø 6 og lagt forholdene til rette for å kunne sammenlikne data fra de to befolkningsundersøkelsene.
Hvordan går vi fram?
Tromsø 6 planlegges med spørreskjemaer, blod/urininnsamling, målinger og kliniske undersøkelser. Basismålinger vil være høyde, vekt, midje, hoftemål og blodtrykk. Basis for blodprøvene vil være lipider (HDL, LDL, totalkolesterol, triglyserider) og glukose.
Alle deltakere inviteres til første fase, mens et utvalg vil bli invitert til spesialundersøkelsen. I tillegg vil man tilrettelegge for at forskere skal kunne innkalle ytterligere utvalg til en fase tre.
Undersøkelsen er planlagt for 9000 deltakere. Alle personer bosatt i Tromsø i alderen 60-79 år vil bli innkalt, det samme med aldersgruppen 40-42 år. I tillegg vil et tilfeldig utvalg av personer i alderen 20-59 år bli kalt inn. ISM vil tilrettelegge konsesjoner, utføre datasettkoblinger, samt sørge for datateknisk arbeid for tilrettelegging av datafiler til forskning.
Tromsø 6 gir muligheter for både tverrsnittstudier, nye oppfølginger med kobling til lokale endepunktregister, longitudinelle studier (repeterte målinger) og koblinger til sentrale og lokale helseregistre. Det er meldt ca 50 delprosjekter, hvorav 30 er fra UNN/ UiTø. Av disse vil 21 være prosjekter som innebefatter doktorgradsarbeider. Tromsøundersøkelsen er vesentlig for medisinsk forskning i landsdelen og forskerutdanningen ved UiTø. Den er et eksempel på vellykket vitenskapelig samarbeid i skjæringspunktet mellom epidemiologi og klinisk behandling.
Det planlegges å invitere om lag 12 000 personer til undersøkelsen mens altså 9000 forventes å møte til hele undersøkelsen. Personer som fremdeles er i live som tidligere har møtt til den utvidede undersøkelsen i Tromsø med ultralydsundersøkelse og måling av beintetthet i Tromsø 4 og Tromsø 5 måling (om lag 5500 personer) vil bli invitert sammen med nye fødselskohorter.
Hvorfor Tromsø 6 nå?
Ny screening gir mulighet til videre forskning i en befolkning hvor det er et godt tillitsforhold mellom de undersøkte og forskerne. Personer som vil bli invitert til undersøkelsen vil i stor grad nå være i en alder med høy insidens og prevalens av sykdom. Dette gir gode muligheter for epidemiologisk forskning av med muligheter for forbedring av både folkehelsen og behandlingsmuligheter. Men kanskje aller viktigst er det at man videreutvikler dataene knyttet til livsløpskohorten. Det unike ved longitudinelle undersøkelser er at de gir muligheter for å studere endringer i risikofaktorer og sykdomsutvikling på individnivå. De eldste av deltakerne som tilhørte kjernegruppen blant de som fikk utført ultralydsundersøkelse i Tromsø 4 var født i 1920. De vil nå være 87 år gamle og for å få et tredje måling av for eksempel aterosklerose og beintetthet bør den utføres nå. De eldste av de som møtte i Tromsø I, vil være 82 år i 2007, og dette vil dermed være siste mulighet til å få en ”livsløpskohort” som er fulgt med repeterte målinger over 33 års periode. Derfor vil tidligere deltakere bli invitert på nytt. Tromsø 6 vil gi oppfølgingsdata og dermed et langt større vitenskapelig verdi enn det rene tverrsnittsdata gir. Det vil også være mulighet for å karakterisere personer som lever et langt liv uten sykdom.
Man har til nå i undersøkelsen fokusert hovedsakelig på de store folkesykdommene, som Hjerte-karproblematikk, diabetes og metabolsk syndrom, overvekt, kognitiv funksjon og demens, Osteoporose, brudd, kronisk smerte/smertefølsomhet, Mental helse, Kreft, Lungefunksjon og lungesykdommer (KOLS), Mage-tarmsykdommer og stafylokokker (sykehusbakterier). I tillegg ønsker man nå å legge enda sterkere vekt på overgripende forskningstema som influerer helsen i en befolkning, samt legge til rette for komparative studier.
Sykdomsovergripende forskningstema
Prosjektene som er nevnt ovenfor knytter seg til bestemte sykdommer og diagnoser, der vi har omfattende oppfølgingsdata fra tidligere undersøkelser. I tillegg til disse prosjektene vil Tromsø 6 legge relativt sett større vekt på noen sentrale ”sykdomsovergripende” forskningstema. Disse er:
Nordområdene: Nordområdene er lansert som et viktig satsingsområde for det medisinske fakultet. Det er viktig at de medisinske forskningsmiljøene bidrar. Tromsøundersøkelsen vil gjennom en ny tverrsnittsundersøkelse kunne inkorporere dagsaktuelle forskningsfelt der vi i dag mangler humandata – miljøgifter i humant biomateriale er et eksempel. Nivået av miljøgifter i naturen og spesielt i marine næringskjeder i Nordområdene er svært bekymringsfullt. Nivåer og mulige effekter i det naturlige miljøet er i stor grad kartlagt gjennom det arktiske miljøovervåkningsprogrammet AMAP. Et tett forskningssamarbeid mellom fagmiljøer ved UiT, UNN og institutter ved Polarmiljøsenteret vil gi svært gode forutsetninger for å bli viktige kunnskapsleverandører om effekter av miljøgifter på human helse. Hittil har miljøgifter og mulige effekter i mennesker kun vært kartlagt i små (urbefolknings)grupper. Prosjektet vil måle miljøgifter i serum hos alle deltakere i Tromsø 6.
I tillegg til samarbeid med kolleger i Tromsø og ellers i Nord-Norge om disse temaer, ligger det et potensiale i å samarbeide også med forskningsmiljøer i våre naboland, for sammen å kunne utvikle en bedre forståelse av den totale helsesituasjon i Barentsområdet. Prevalens av miljøgifter skal også måles i andre befolkningsstudier (for eksempel i Arkhangelsk-studien), noe som gir mulighet for komparative analyser. Nivået av miljøgifter vil kunne bli sammenholdt med andre måledata (som hormoner og blodtrykk), og (avhengig av resultat) med kliniske data.
Legemiddelforskning: Flere prosjekter har problemstillinger knyttet til bruk og effekter av bruk av legemidler, hvor kobling til reseptregisteret vil være relevant. Dette gjelder spesielt prosjektet med flere farmakoepidemiologiske problemstillinger, men også prosjektet om forhøyet kreatininkinase, søvn, smerte, bruk av smertestillende midler og dyspepsi.
Sosiale ulikheter i helse: Det er økende helsepolitisk interesse for sosioøkonomiske faktorer ikke bare i Norge (for eksempel gjennom Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan), men også i andre land. En utfordring er hvilke indikatorer som best treffer for å måle sosiale forskjeller. Fra de tidligere Tromsø-undersøkelser har vi registrert utdanningslengde. Vi ønsker nå å kople mot inntekts- og formuesdata, men viktigst også yrke. Den britiske inndeling i sosial klasse (I-V) dreier seg utelukkende om yrke. I samråd med Statistisk sentralbyrå og Sosial- og helsedirektoratets ekspertpanel vil vi søke å anvende hensiktsmessige indikatorer for å kunne definere deltakernes sosiale status. Også spørsmålet om helserelatert livskvalitet vil være en viktig justerende variabel i denne sammenheng.
Salutogenese; Hva karakteriserer de som beholder god helse: Tradisjonelt har man i epidemiologisk forskning vært risikofokusert - opptatt av hva som predikerer sykdom. Tromsøundersøkelsen har til nå fulgt et større antall personer i opp til 33 år, med gjentatte spørreskjema og målinger, og har blitt koblet mot Dødsårsaksregisteret. Dette gir mulighet til å studere hva som kjennetegner dem som har holdt seg friske gjennom et langt liv.
Eldres helse: Tromsøundersøkelsen gir også en unik mulighet for å følge deltakerne gjennom en del av livet fram til alderdommen. Igjen vil det være aktuelt å spørre seg hva det er som karakteriserer de som beholder god helse? Problemstillinger knyttet til utvikling gjennom et livsløp finnes også i prosjekter om kronisk bruk av smertestillende, utvikling i ernæringsstatus hos eldre, osteoporose, kognitiv funksjon, retinopati, utvikling av hjerte-karsykdommer og diabetes.
Ungdom: Prosjekter med har spesiell interesse av ungdomskohorten er prosjektet vedrørende miljøgifter, hematologi, dyspepsi og heliobacter pylori, Staph.aureus i befolkningen, spiseforstyrrelser og farmakoepidemiologi.
Kjønn: Forskjellen mellom kjønn med tema legemiddelbruk, psykisk helse, osteoporose, hjerte-karsykdom. Kvinnespesifikke tilstander som brystkreft og eklampsi
Fysisk aktivitet og kosthold: I tillegg til at dette er en del av spørreskjema og målinger, ønsker vi en registerering av fysisk aktivitet og kosthold med årstidsvariasjoner hos et utvalg av deltakerne.
Helsetjenesteforskning: Det er meldt inn flere prosjekter hvor hovedproblemstillingene er knyttet til forbruk og fornøydhet med helsetjenesten.
Tromsøundersøkelsen er viktig for medisinsk forskning, forskerutdanning ved universitetet og doktorgradsproduksjon i landsdelen. Det medisinske fakultet har vedtatt å satse på forskningsprosjekter knyttet til befolkningsundersøkelser og fakultetets biobanker. I Tromsøundersøkelsen blir de store, kroniske folkesykdommene vektlagt med satsning på tverrfaglige forskningsprosjekter. Undersøkelsen tilrettelegger for vellykkede samarbeid i skjæringspunktet mellom epidemiologisk miljø ved universitetet og kliniske miljøer om felles problemstillinger og publikasjoner. Vi håper undersøkelsen vil gi ansatte både ved det medisinske fakultet og ved UNN muligheter for faglige utfordringer og til å utvikle nye forskningsprosjekter.
|
