En tilnærming til slagpasienter med skyveproblem

Marianne Løkke

Hva er det fysioterapeuter faktisk gjør i sin tilnærming til slagpasienter med skyveproblem? Denne studien dokumenterer behandlingssituasjoner der rommet og omgivelsene benyttes som sentrale terapeutiske virkemidler.

Det empiriske materialet består av direkte observasjon samt videoopptak av tre behandlinger med tre forskjellige fysioterapeuter som behandler hver sin pasient med skyveproblem. I tillegg er det foretatt semistrukturert intervju med den enkelte fysioterapeut der det legges vekt på å få fram terapeutens tanker og erfaringer med denne tilnærmingen.

Fysioterapeuters hovedanliggende er menneskers kroppslige funksjon. Kroppen er et særdeles komplekst fenomen og for å forstå den mer fyllestgjørende er det nødvendig å bringe inn tenkemåter og begreper som overskrider vårt tradisjonelle syn på sykdom, helse og kropp. I analysen av det empiriske materialet er det derfor anlagt et kroppsfenomenologisk perspektiv med hovedvekt på Maurice Merleau- Ponty sin filosofi.

Studien viser at det er tre hovedmomenter som preger behandlingssituasjonen. Det ene er terapeutenes tilrettelegging av rommet og omgivelsen rundt pasienten, som ett ledd i å dempe skyvet og fremme bevegelse og kroppslig kontroll. For det andre er det en såkalt dynamisk tilnærming der terapeuten unngår å la pasienten forbli i en og samme utgangsstilling, men er til og fra stillingen i små bevegelser. Det tredje momentet er at terapeutene legger vekt på det som ifølge Merleau-Ponty kalles konkrete bevegelser framfor det han kaller abstrakte bevegelser. Instruksjonen går som en rød tråd gjennom behandlingssituasjonen. Den kjennetegnes ved at terapeutene tilstreber å bruke en instruksjon som er kort, presis og målrettet. Behandlingssituasjonen som sådan er preget av en kroppslig dialog mellom terapeut og pasient. Skyveproblemet tillegges i denne studien en eksistensiell dimensjon i et forsøk på å se skyvet i lys av pasientens situasjon og ikke som et anatomisk/ fysiologisk anliggende.


Nøkkelord: Kroppens intensjonalitet, persepsjon, habituell og aktuell kropp, kroppsskjema, rom, abstrakte og konkrete bevegelser, kunnskap og kommunikasjon