Statsvitenskap er læren om politiske systemers oppbygning og virkemåte. Gjennom studier av ulike former for demokrati og representasjon rettes oppmerksomheten mot vilkårene for legitimitet og folkelig deltakelse i politikken. Her legges det vekt på å sammenligne politiske systemer i ulike land med sikte på å avdekke systematiske variasjoner i deres organisasjon og virkemåte. Et annet sentralt tema er spørsmålet om hvordan organiseringen av det politisk-administrative apparat på statlig og kommunalt nivå påvirker innholdet i den offentlige politikken på ulike områder. Her er organisasjonsteori en viktig faglig tilnærming. Forholdet mellom politisk organisering, beslutningsforløp og utfall analyseres også med referanse til det internasjonale samfunn, gjennom studier av aktører, institusjoner og prosesser i internasjonal politikk.

Faglig organisering

Masterprogrammet i statsvitenskap er et helhetlig toårig studium på i alt 120 studiepoeng. Programmet består av en opplæringsdel og en masteroppgave.

Opplæringsdelen

Opplæringsdelen utgjør totalt 60 studiepoeng og består av obligatoriske og valgfrie emner.

Obligatoriske emner:

Det er to obligatoriske emner i vitenskapsteori og metode. Vitenskapsteori og statistikk arrangeres i høstsemesteret og forskningsdesign og kvalitative metoder i vårsemesteret. Hvert emne er på 10 poeng.

Valgfrie emner:

De fleste valgfrie emner er på 10 studiepoeng. Unntaket er emnet STV-3024 Moderne organisasjonsteori ved tusenårsskiftet (20 sp). To av emnene må ha tilknytning til Institutt for statsvitenskap. Emner avlagt på andre institutter kan godkjennes etter søknad.

Masteroppgaven er en viktig del av studiet og har et omfang på 60 studiepoeng. Hovedvekten av arbeidet skal gjøres i 3. og 4. semester, men IST ser det som svært viktig at arbeidet med masteroppgaven påbegynnes allerede første semester.

Masteroppgaven gjennomføres som et enkelt forskningsprosjekt, og kan enten være en drøfting av en problemstilling på grunnlag av studier av relevant litteratur, eller en analyse av et tema med utgangspunkt i innsamlede data. Oppgaven kan skrives alene eller i gruppe på 2 personer.

Oppgavens omfang bør være på 75 sider (ca. 25.000 ord) inkludert referanser og noteapparat. Dersom 2 studenter skriver sammen bør omfanget være på 112 sider (ca. 37.250 ord) inkludert referanser og noteapparat.

Masteroppgaven avsluttes med en muntlig eksamen. Under den muntlige eksaminasjonen kan kandidaten stilles spørsmål i tilknytning til masteroppgaven. Kandidater som har skrevet masteroppgave i gruppe, er sammen under den muntlige drøftingen av denne.

Karakterskala: A-E for bestått. F er ikke bestått.

Masteroppgaven skal leveres inn til et fastsatt tidspunkt hvert semester:

Vårsemesteret: 15. mai

Høstsemesteret: 1. november

Ved mastergradseksamener (på SV-fakultetet) benyttes en ekstern sensor i tillegg til en intern. Kandidatens veileder kan ikke være intern sensor. Ved uenighet om karakter, har ekstern sensor det avgjørende ord. Den oppnevnte eksamenskommisjon skal invitere veileder til en kort samtale før sensurmøte. (Vedtatt i Fakultetsstyret 23.04.2007 samt Universitetsstyret 21.06.2007)