Etter- og videreutdanning på Masternivå

Norsk

Studentene skal etablere en forståelse av sentrale begreper knyttet til klassisk militærteori og militærfilosofi, både klassiske teorier samt moderne teoretiske retninger. Gjennom studiet av historiske utviklingstrekk, samt dagsaktuelle trender og teorier, skal studentene gis forutsetninger for å forstå og problematisere krig og krigføring i dagens kontekst. Studentene skal gis et grunnlag for å reflektere over krig som fenomen, både generelt og spesifikt rettet mot særegne utfordringer for etterretningstjenesten.

Emnet vil dreie seg om to sentrale problemstillinger knyttet til enhver refleksjon om krig generelt. I behandlingen av begge problemstillingene vil det først bli gitt en innføring i klassiske teorier, som deretter blir drøftet og problematisert i lys av aktuelle samtidsteorier.

Den første problemstillingen vil dreie seg om krigens natur eller vesen, og spørsmålet som drøftes er hvorvidt krigens natur endres med nye betingelser og forutsetninger for krig. Drøftingen vil omhandle faktorer som terrorisme, teknologi og "post-human warfare", samt bio- og genteknologi. Spørsmålet som stilles, er om disse faktorene kan endre krigens natur, og derved også ha konsekvenser for krigens etikk- og folkerett. Det samme spørsmålet vil danne grunnlaget for å vurdere spesifikke konsekvenser for den militære etterretningen med tanke på de nevnte aspekter. Gjennom denne drøftingen undersøkes således hvorvidt de klassiske teoriene fortsatt har gyldighet i dag.

Den andre problemstillingen knyttes til begrepet "rettferdig krig", og vil med utgangpunkt i begrepene jus ad bellum, jus in bello og jus post bellum gi en innføring i klassiske teorier om temaet. Med utgangspunkt i den klassiske forståelsen av rettferdig krig vil denne forståelsen drøftes i lys av dagens kontekst. "Rettferdig krig" vil også bli drøftet spesifikt i forhold til etterretningsarbeid i dagens kontekst. Hensikten er å sette studentene i stand til å reflektere over krigens rolle i en moderne politisk og etisk kontekst.

Eksamen er todelt og består av:

1) En individuell hjemmeeksamen på inntil 4500 ord (ca. 12 sider) over oppgitt tema.

2) En individuell muntlig eksamen.

Arbeidet med hjemmeeksamen pågår gjennom en definert eksamensperiode på ca. 4 uker. Hjemmeeksamen vurderes av to sensorer innen en bestemt tidsfrist, normalt 3 - 4 uker etter innlevering. Det gis karakterer på en skala fra A-E, med F som ikke bestått. Den skriftlige besvarelsen (hjemmeeksamen) karakterfestes først. Man må ha bestått den skriftlig besvarelsen for å gå opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen gir mulighet til å justere karakteren med inntil en bokstav opp eller ned på karakterskalaen A til F. Den samlede karakteren fastsettes etter muntlig eksamen.

Det gis anledning til å gå opp tilkontinueringseksmen, jfr eksamensreglementet ved Universitetet i Tromsø.