Emnet skal gi studentene bakgrunn til å reflektere systematisk over helsefagenes grunnlagstenkning og problemer. Studentene skal kunne forholde seg kritisk til praksis, forskning og teoriutvikling i eget fag. Emnet skal også danne grunnlag for de videre emnene i studiet.

Emnet er delt i to:

Innhold
1a) Vitenskapsteori og etikk
Emnet skal bidra til refleksjon over fagenes vitenskaps- og fagtradisjoner. Samfunnsfaglige, humanistiske og naturvitenskapelige perspektiv blir sett i forhold til hverandre. I emnet drøftes hva det innebærer å gi fagkunnskapen en vitenskapelig begrunnelse. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis, for eksempel dydsetikk, utilitaristisk etikk, og nærhets- eller relasjonsetikk. Den helsefaglige relevansen av de etiske teoriene blir drøftet både på individ- og samfunnsnivå.

1b) Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon
Forståelsen av kropp, sykdom og funksjon er av grunnleggende betydning for helsefagene, som har sine særpreg i den måten de håndterer og tolker disse fenomenene på. Sentrale teorier om kroppen blir tematisert. Helsefagenes praksis, tilnærmingsmåter og forståelsesrammer drøftes i lys av naturvitenskapelige, fenomenologiske, samfunnsmessige, kulturelle og etiske forhold. I tråd med studiets praktiske/kliniske profil legges hovedvekten på konkrete og praksisnære problemstillinger som utgangspunkt for drøfting og refleksjon. Det tas videre sikte på å etablere forbindelser mellom teoretiske perspektiv og praktisk/klinisk virksomhet. Kropp, sykdom og funksjon blir forsøkt belyst blant annet ut fra etnisitet, kjønn og alder.

Studentene skriver et essay etter endt undervisning. Essayet skal være mellom 5 og 10 sider, og diskutere eller eksemplifisere et teoretisk perspektiv eller en innsikt som
studenten har opplevd som viktig i undervisning og pensum i emnet. Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av essay. Essayet vurderes av to interne sensorer.