1. Et av hovedmålene med undervisningen er at studentene skal lære seg å tenke om helse, sykdom og medisinsk kunnskap og praksis i et sosiologisk perspektiv. Dette innebærer blant annet

- at vi betrakter forestillinger om helse og sykdom som kulturelt overleverte og kulturavhengige fenomener som ikke er konstante men i stadig forandring, og derfor må forstås i lys av tid, sted og fortolkende subjekt

- at vi betrakter fagkunnskaper og klinisk praksis som preget av det kulturelle landskapet de oppstår i og inngår i, og derfor må forstås i lys av dette

- at fagkunnskap og klinisk praksis har klare normative elementer, fordi ethvert begrep om helse og sykdom viser tilbake til normative vurderinger av hva som er normalt og ønskelig, ergo hvordan noe bør være

- at kunnskapsgrunnlaget for kliniske beslutninger består av mye mer enn rent biomedisinske kunnskaper, deriblant kunnskap om individene og deres kultur

2. Et annet hovedmål er at studentene skal lære seg å reflektere på en kritisk måte over utviklingen i den moderne helsetjenesten, profesjonsrollene og de kulturelle ringvirkningene av medisinsk og helsefaglig kunnskap og praksis, forstå noe av dynamikken i de prosessene som driver utviklingen framover, samt å se at helseprofesjonene i kraft av sin kunnskap, ekspertise og posisjon, har en makt som må forvaltes på en reflektert måte. Herunder kommer

- medikalisering, inkl. legemiddelindustriens rolle i etterspørselsveksten

- sosial og geografisk ulikhet i helse, nasjonalt og globalt

- helsetjenesten som offentlig velferdsgode, helsegapet, behovsbegrepet og fordelingsproblemene

- endringer i den moderne helsetjenesten, profesjonsrollene, pasientrollen og relasjonen profesjonell hjelper-pasient (styring, organisering, prioritering, brukerorientering etc.)

Helsesosiologi er en relativt ung underdisiplin av sosiologien, bare ca. 50 år gammelt, og spenner over et bredt spekter av tema og problemstillinger. Disiplinen tilbyr et begrepsapparat og et teoretisk rammeverk for kritisk refleksjon over temaer som omhandler samfunnsmessige, kulturelle og sosiale aspekter ved

- helse og sykdom (både på individ- og befolkningsnivå), og

- helsetjenesten (herunder både systemet, fagkunnskapene, praksisformene og profesjonene); dens utforming, utvikling, funksjon, betydning og plass i samfunnet.

Målet er at kandidatene i løpet av studiet skal tilegne seg økt forståelse av de kulturelle aspektene ved helse, sykdom og medisinsk/helsefaglig virksomhet, samt lære seg å tenke om dette som kulturelt overleverte og kulturavhengige fenomener som er i stadig forandring, og derfor må forstås i lys av tid, sted og fortolkende subjekt. De skal også lære seg å reflektere på en kritisk måte over sentrale dilemmaer og utfordringer i helsetjenesten, helseprofesjonenes nye roller, kunnskapsgrunnlagets betydning for egen profesjonsutøvelse, de kulturelle ringvirkningene av medisinsk og helsefaglig kunnskap og praksis, endringene i helsebegrepet, ekspansjonen av helsetjenestens ansvarsområde, drivkreftene som driver utviklingen framover, hvilke helsepolitiske tiltak samfunnet setter i verk for å møte de nye utfordringene, samt hvordan helsetjenestens utvikling inngår i en større samfunnsmessig sammenheng, både historisk og kulturelt.

For å legge til rette for tilreisende er undervisningen konsentrert i samlinger, supplert med nettbasert undervisning via ClassFronter. Det blir arrangert to 3-dagerssamlinger i løpet av semesteret (på høsten). Samlingene vil bestå av både forelesninger, filmvisninger og organiserte gruppeseminarer. Det er obligatorisk å delta på samlingene.

Undervisningen skal være tidsaktuell, relevant for både teoretiske og praktiske formål, samt ha et kritisk perspektiv. Kunnskapskildene vil spenne over et bredt spekter, der blant annet film og skjønnlitteratur inngår ved siden av tradisjonelle vitenskapelige tekster. Tilnærmingen til stoffet vil være menings- og fortolkningsorientert, det vil si at vi vil drøfte ulike fortolkninger og forståelser heller enn å reprodusere og memorere faktastoff. Kandidatene oppfordres til å relatere teoretiske og begrepsmessige diskusjoner til egne erfaringer. Både forelesere og studenter vil ha ulik erfarings- og fagbakgrunn. Møter og samtaler mellom folk med ulike kunnskaper og måter å forstå verden på er ofte fruktbart for læring, og dette er tenkt utnyttet i undervisningen.

Undervisningen er organisert rundt følgende tre hovedtema:

1 Introduksjon, den sosiologiske tenkemåten, noen grunnleggende begreper

2 Helse- og sykdomsforståelser

3 Den moderne helsetjenesten - utfordringer og utviklingstrekk

Totalt 600 sider, hvorav 550 sider er obligatorisk og 50 sider er valgfritt (skal godkjennes av fagansvarlig). For kandidater med sosiologisk bakgrunn kan pensum i bolk A byttes ut etter avtale. Pensumlisten revideres hvert år.

Liste over valgfritt pensum skal leveres via ClassFronter senest 7 dager etter utlevering av eksamensoppgaven. Krav til pensum er at det må være vitenskapelige arbeider med tema som er relatert til kursets innhold.

Obligatorisk pensum høsten 2007 (totalt 550 sider):

A. Sosiologi (33 sider)

Bauman, Zygmunt og Tim May (2004): Å tenke sosiologisk (Innledning s. 9-23 og kapittel 6 s.118-136). Oslo: Abstrakt forlag (33 sider).

B. Helse- og sykdomsforståelser (399 sider)

Introduksjon

Freidson, Eliot (1970): Profession of medicine (kapitlene 8, 10 og 12). Chicago: The University of Chicago Press (79 sider).

Holstein, Bjørn Evald; Lars Iversen og Tage Søndergård Kristensen (1997): Medicinsk sociologi. 4. utgave. (kapittel 1). Foreningen af danske lægestuderendes forlag: København (22 sider).

Johannisson, Karin (1996): Det mørke kontinentet: Kvinner, sykelighet og kulturen rundt århundreskiftet (s. 28-39, 149-160 og 188-204). Oslo: Aventura (41 sider).

Lian, Olaug S (2004): Sosiologiske forståelser av helse, sykdom og medisinsk praksis. I John Gunnar Mæland, Per Fugelli, Georg Høyer og Steinar Westin, red. Sykdom, samfunn og velferd. Sosialmedisin i teori og praksis, s. 101-117. Oslo: Gyldendal Akademisk (17 sider).

Lupton, Deborah (2003): Medicine as culture (second edition) (s. 5-14 og 84-105). London: Sage (31 sider).

Løchen, Yngvar (1976): Idealer og realiteter i et psykiatrisk sykehus (kapittel 8, s. 211-232). Oslo: Universitetsforlaget (22 sider).

Nettleton, Sarah (1995): The sociology of health and illness (kapittel 1 og 2, s. 1-35). Cambridge: Polity Press (35 sider).

Timimi, Sami and Eric Taylor (2004): ADHD is best understood as a cultural construct. British journal of psychiatry 184 (issue 1): 8-9 (2 sider). Fulltekst.

Implikasjoner for kunnskap og praksis

Carrillo, J. Emilio; Alexander R. Green and Joseph R. Betancourt (1999): Cross-cultural primary care: A patient-based approach. Ann Intern Med 130: 829-834 (6 sider). Fulltekst.

Emanuel, Ezekiel J. og Linda L. Emanuel (1992): Four models of the physician-patient relationship. JAMA 267: 2221-2226 (6 sider).

Vestbø, Eivind (2005): Den distriktsmedisinske klinikken. I Olaug S. Lian og Eivind Merok (red.) Mellom nostalgi og avantgarde: Distriktsmedisin i moderne tid. Kristiansand: Høyskoleforlaget (12 sider).

Medikalisering

Elliott, Carl (2003): Better than well. American medicine meets American dream (kapittel 3, s. 54-76). W.W.Norton & Company: New York (23 sider).

Førde, Olav Helge (1998): Is imposing risk awareness cultural imperialism? Soc Sci Med 47: 1155-1159 (5 sider). Fulltekst.1

Illich, Ivan (1996): Medisinsk nemesis (kapitlene 1-3, s. 13-54). Oslo: Gyldendal (41 sider).

Lian, Olaug S (2007): Når helse blir en vare. Medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten, 2. utgave (kapittel 3). Kristiansand: Høyskoleforlaget (29 sider).

Moynihan, Ray, Iona Heath and David Henry (2002): Selling sickness: The pharmaceutical industry and disease mongering. BMJ 324 (issue 7342): 886-891 (5 sider). Fulltekst. (Inngår i et temanummer om medikalisering med mange gode artikler.)

Potts, Annie; Nicola Gavey; Victoria M Grace and Tiina Vares (2003): The downside of Viagra: women''s experiences and concerns. Sociology of health & illness 25 (issue 7): 697-719 (23 sider). Fulltekst.1

C. Helsetjeneste, helsepolitikk, helsetilstand (116 sider)

Dahl, Espen (2002): Health inequalities and health policy: The Norwegian case. Norsk epidemiologi 12: 69-75 (7 sider).

Elstad, Jon Ivar (2005): Sosioøkonomiske ulikheter i helse - teorier og forklaringer (kapittel 3, s. 19-33). Sosial- og helsedirektoratet (15 sider). Fulltekst.

Elstad, Jon Ivar (2005): Elstad, Jon Ivar (2005): Helse i Norge ved tusenårsskiftet. I: Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red.): Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal (22 sider).

Lian, Olaug S (2007): Når helse blir en vare. Medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten, 2. utgave (kapittel 2, 8, 10 og 11). Kristiansand: Høyskoleforlaget (72 sider).

(NB! Bolkene i pensumlista er overlappende, dvs. at noen av arbeidene hører hjemme i flere bolker.)