Det samfunnsvitskaplige fakultet si rolle er å produsere forsking av høg internasjonal kvalitet og å gi god, forskingsbasert undervising. Fakultetet skal gjennom forsking vise sin samfunnsmessige relevans. Forskarar ved SV-fakultetet skal gi bidrag til den nasjonale og internasjonale akademiske debatt. For å nå disse måla vil fakultetet ta vare på sterke miljø, og gi nye miljø og idear muligheit til å vekse seg sterke.

Forskinga ved SV-fakultetet spenner over ei rekke ulike forskingsfelt med tilknyting til samfunnsvitskap, humaniora og naturvitskap. Eit mål er å stimulere til samarbeid internt på institutta, Fakultetet og UiTø. Forskingsstrategien må sjåast i samanhang med UiT sin forskingsstrategi vedtatt i Styret for UiTø 17.12.1998. Universitetet i Tromsø har identifisert nordområdeforsking, fiskeriforsking, nordlys/romforsking, samfunnsmedisinsk forsking, fleirkulturelle og fleirspråklege forhold, og forsking om samiske forhold som satsingsområde. Dette med bakgrunn i UiT sine komparative fortrinn på disse områda. Universitetet ønske å styrke og styre utviklinga av disse områda. Eit viktig eksempel på dette er forskarskulen CEPIN. Det understrekast vidare at UiT er eit breiddeuniversitet og difor skal fag og tema som ikkje fell under hovudprofilen ha gode muligheiter til å utvikle seg. Ved eit allsidig fakultet vil det alltid drivast forsking på område som ikkje lar seg innordne ei overordna prioritering. Slik bør det framleis vere, men det er også viktig at fakultetet synliggjer og prøver å samordne innsatsen på område der vi har klare fortrinn og tyngdepunkt.

Nasjonalt er det signalisert ein auke i forskingsinnsatsen i nordområda. I det 7. Rammeprogram i EU er tematiske område som Helse, Sosioøkonomiske vitskapar og humaniora, Sikkerheit, og IKT relevante for SV-fakultetet.

Modellen for resultatbasert omfordeling av budsjettmiddel definerer forskingsmessige resultat som er avgjerande for forskingsfinansiering. Dette gjeld talet på doktorgradar, finansiering frå NFR og EU, og publikasjonar.

Vitskapleg publisering ved SV-fakultetet er under gjennomsnittet for Universitetet i Tromsø, og gjennomsnittet ved UiT er under gjennomsnittet for dei andre universiteta. Det er store skilnadar internt på fakultetet, men i hovudsak publiserast det for lite ved fakultetet.

Ekstern finansiering av forskingsprosjekt ved SV-fakultetet er under gjennomsnittet for universiteta. Dette gjeld talet på løyva prosjekt, og i endå større grad ekstern finansiering målt i kroner.

Noregs Forskingsråd sine evalueringar av fagområde ved SV-fakultetet konkluderer med at forskinga er fragmentert og at forskingsmiljøa er små. Anbefalingane er å konsentrere innsatsen om færre og større forskingsprosjekt.

Gjennomsnittleg tal på disputasar per år ved SV-fakultetet i perioden 2000 til 2005 er 11, og det er ein svak trend til ein auke i disputasar per år. I slutten av 2005 var det registrert over 170 kandidatar i doktorgradsprogramma. Langt fleire har kome inn i programma enn det har kome ut. Fakultetet har eit potensiale for auking av talet på disputasar til omtrent det dobbelte av dei 13 som disputerte i 2005.

I perioden 2000 til 2005 var det 16 innleverte doktorgradsavhandlingar som ikkje vart funne verdige til å forsvarast. Det har vore ein aukande trend i denne retning i perioden.

Følgjande åtgjerder skal sørgje for ei auke i talet på publikasjonar, talet på disputasar, ekstern finansiering, og ein reduksjon i talet på refuserte doktorgradsavhandlingar.

Forskingsfond: Formålet med fondet er å få i gong nye forskingsprosjekt basert på ekstern finansiering. Fondet kan i nokre tilfelle brukast til delfinansiering av forskingsleiing i form av bistillingar (professor II-stillingar) for å bygge opp miljø. Bidrag frå fondet føreset samarbeid og at den tematiske orienteringa er i tråd med satsingsområda, eller har relevans for dei område der fakultetet står sterkt eller ønske å bygge opp eit forskingsmiljø. Det er ønskelig at prosjekt også kan vise til internasjonalt forskingssamarbeid. Forskarar ved SV-fakultetet må ha ei vesentlig rolle i påtenkte prosjekt.

For å auke talet på disputasar og redusere talet på avhandlingar som ikkje er verdige til å forsvarast vil Fakultetet fokusere på inntakskvalitet og rettleiing. Den som tas inn i eit PhD-program skal som hovudregel ha eit miljø rundt seg som har ein viss forskingsproduksjon innan det tema som kandidaten skal arbeide innan, og som sikrar at kandidaten får god rettleiing. Kandidat og rettleiar oppfordrast til å samarbeide om utarbeidinga av skisse til doktorgradsprosjekt. Forholdet mellom inntakskvalitet og gjennomstrauming vil evaluerast kontinuerlig.

Satsingsområde Fakultetet vil stimulere og fremme forsking som fell inn under dei overordna tema definerte i Universitetet sin strategiplan. Institutta sine forskingsstrategiar må relaterast til Universitetet sin strategi. Det aller meste av forskingsmiddel er knytt til strategiske satsingar, og i mange tilfelle krev løyvande instans at Fakultetet eller Universitetet prioriterer søknadane, og forskingsstrategien dannar eit grunnlag for prioritering.

Forskinga ved SV-fakultetet skal vere av ein slik kvalitet at den gir publikasjonspoeng. Forskarar ved fakultetet bør publisere i kanalar som gir poeng. Det oppfordrast til å melde ikkje-registrerte publikasjonskanalar til Universitets- og Høgskulerådet.

For at modellen med resultatbasert omfordeling skal fungere bør det vere eit nært samsvar mellom opptente publikasjonspoeng og økonomiske konsekvensar for dei tilsette som har tent opp poeng. Fakultetet vil fordele middel i forhold til ein slik modell. Enkeltpersonar og grupper som kan vise til gode resultat vil prioriterast i tildeling av forskingsmiddel og stipendiatar.

Forskingstermin Fakultetet ønske å kople ordninga sterkare til dokumentert produktivitet. Søknadar om forskingstermin skal difor dokumentere kva som har kome ut av tidligare terminar. Det forventast ein viss produksjon over ein 5-års periode som det også skal takast omsyn til. Det vil også takast omsyn til arbeidskrevjande verv, store rettleiingsbyrder, ekstra innsats i studiearbeid, forsørgjaransvar og liknande. Det er difor viktig at institutta innstiller og prioriterer søknadar om forskingstermin, og at innstillingane legg til grunn dei momenta som her er nemnte.

Systemet for dokumentasjon av forskingsaktivitet, FRIDA, er framleis i endring. Fakultetet vil arbeide for å forbetre dette systemet gjennom kontakt med Universitets- og Høgskulerådet.

Forskingseininga har administrativt ansvar for doktorgradsutdanningane, og bidrar med kompetanse i samband med søknadar til NFR, EU, NUFU m.m. Eininga kan nyttast til prosjektoppfølging, prosjektrapportering, forskingsformidling, samt strategisk arbeid med forskingsspørsmål. Eininga skal synliggjere fakultetet sin forskingsaktivitet og våre satsingsområde.

Institutta skal ha ordningar som legg til rette for og premierar forsking:

• Institutta skal ha ein forskingsstrategi som definerer kjerneområde som profilerer instituttet og gir retning til langsiktige satsingar.
• Alle institutt/fagmiljø skal ha forskingsseminar for tilsette, stipendiatar og masterstudentar. Dette skal være eit forum for å drøfte kvarandre sitt arbeid og for å halde ved like eit faglig fellesskap.
• Instituttleiar har ansvar for at all poenggivande vitskapleg produksjon ved instituttet blir registrert i Frida.
• Kvart institutt skal ha eit incentivsystem for publikasjonar og ekstern finansiering.
• Instituttleiar skal foreta nødvendige prioriteringar angåande forskingsverksemda, bl.a. tid til forsking, i samsvar med strategiar fastsett av instituttstyret og overordna myndigheit.

Vedtatt i Fakultetsstyret 4. desember 2006.