Nordområde/Nord-Norge forskning ved Institutt for arkeologi

1. Kulturmiljøer fra jernalderen og eldre historisk tid i Kyst-Finnmark. En undersøkelse med utgangspunkt i fenomenet mangeromstufter

Prosjektet er rettet mot særegne kulturmiljøer fra jernalder og eldre historisk tid langs Finnmarkskysten. Sentralt i disse står de såkalte "mangeromstuftene", et boligkompleks med flere rom forbundet med korridorer. 1 tillegg preges disse kulturmiljøene av et stort mangfold av andre lite undersøkte kulturminnetyper som røyser, steinlegninger, graver, groper, fangstinnretninger og tufter/tuftefelt av svært varierende form. Prosjektet har både en kulturhistorisk og en forvaltningsmessig målsetning.

Prosjektet samarbeider med professor Lars Ivar Hansen, Institutt for historie, Universitetet i Tromsø; førsteamanuensis Torbjørn Alm, Fagenhet for botanikk, Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø; professor Tom McGovern, Bioarchaeology Laboratory, Hunter College, City University of New York, USA;  senior universitetslektor Ian Simpson, Department of Environmental Studies, University of Sterling, Skotland og underdirektør Torvald Falch, Samisk Kulturminneråd, Varangerbotn.

Prosjektdeltakere: Bjørnar Olsen professor (leder),. Medarbeider: Colin Amundsen, City University of New York, Elin Rose Myrvoll, NIKU/Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø.

Finansiering: Forskningsrådet/V-HUM og City University of New York, Sterling University

Prosjektperiode: 2001- 2005

Del-prosjekt: Jørn Henriksen, Stipendiat: Kulturmøte og identitet på Finnmarkskysten i tidlig historisk tid. Tolkninger basert på arkeologisk analyse av mangeromstuftene.

Vágar i Lofoten; marked, kjøpstad, fiskevær og væreiergård

Vágar representerer uten tvil ett aspekt av mellomalderens urbanisering i Nord-Europa samtidig som stedet representerer sentrale trekk ved allmenn økonomisk, kulturell, politisk og sosial endring i Nord-Norge gjennom århundrene fra 1000-tallet til 1800-tallet. Som urbant fenomen (1200-1300-tallet) det nordligste av de europeiske sentra som i sin samtid blir omtalt som kjøpstad (by). Det samlede materialet gjenspeiler framvekst og bortfall av urbanitet. Vágar er også en kontrast til andre byer ved at den økonomiske basis nesten utelukkende har vært fiske.

Prosjektet samarbeider med Kulturhistorisk laboratorium, Tromsø Museum og Museum Nord.

Prosjektansvarlig: Reidar Bertelsen, Professor

Finansiering: Forskningsrådet/V-HUM

Prosjektperiode: 2003 - 2005

2. The management of cultural heritage in marginalised coastal communities

The cultural heritage management works within the political, economic, cultural and social reality of the modern society not the past society. The sum of priorities does not always mirror the diversity throughout time and space. One typical category of landscape to be left out is what we call the marginalised coastal communities.This project aims at investigating the cultural heritage resources of this landscape type as well as its potential. Another field of inquiry is to establish a professional network and introduce new methods and strategies for a new management regime with active participation of the local population and the municipal administration. The project brings together different research disciplines, different management levels and institutions that have no tradition for cooperation.

Prosjektet samarbeider med UiTø-SVF-IPL, NIKU, Museum Nord, Salten Museum, Helgeland Museum, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Nesna og Nordland Fylkeskommune.

Prosjektansvarlig: Reidar Bertelsen, professor

Finansiering: Forskningsrådet/S-MEBU

Prosjektperiode: 2005 – 2007

3. Overgangen til kristen samisk gravskikk etter 1600: En undersøkelse av gravskikkens betydning som kulturelt konstituerende element

Tradisjonelt er kristningen av samene blitt framstilt som en relativt raskt omveltende prosess i perioden 1670-1750, der de ga avkall på egen religion og gravskikk. Dette bildet er i tråd med tradisjonell oppfatning av religiøse konverteringer, som i stor grad vært forma av fag som historie, etnografi og religionsvitenskap. En foreløpig arkeologisk undersøkelse av samiske kirkegårder, antyder en kristningsprosess som verken er så brå eller omveltende som antatt, og der materialitet virker å spille en sentral rolle. Undersøkelsen viser at ei rekke førkristne trekk er tilstede på de samiske kirkegårdene - og noen av disse til langt inn på 1900-tallet.

Prosjektet samarbeider med dr. Audhild Schanche, Nordisk samisk institutt, Kautokeino; dr. Niels Lynnerup, Retsmedicinsk Institut, Københavns Universitetet og avdelingsdirektør Torvald Falch, Sametinget.

Prosjektansvarlig: Asgeir Svestad, Postdokstipendiat

Finansiering: Forskningsrådet/V-HUM

Prosjektperiode: 2005 -2007

4. Steinaldersamfunnene i Troms og Nordland i deres nordlige fennoskandiske kontekst.

Prosjektets overordnede mål er å utforske de kronologiske, sosio-økonomiske og landskapsmessige forhold i regionen med henblikk på både å utvide eksisterende kunnskap og å skape grunnlag for, og styrke, den videre utforskning av steinalderen i så vel selve området som i Nord-Norge og det nordlige Fennoskandia generelt. Spesifikt fokuseres det på når, hvorfor, og i hvor stort omfang kyst og innland ble tatt i bruk og hvor brukene kan være kommet fra. Videre fokuseres det på lokalitetenes funksjon, nærings- og råstofføkonomi, lokalitetenes romlige struktur, sosiale og symbolske relasjoner på lokalitetene lokalt samt landskap, bosetningsmønstre, kommunikasjon og sosiale og symbolske relasjoner regionalt.

I tillegg satser prosjektet på langtidsmonitering av kultur- og naturresurser ved hjelp av satelittbilder.

Prosjektansvarlig: Hans Peter Blankholm, professor

Finansiering: Egen forskningstid

5. Fra eldre til yngre steinalder i NordTroms (6000-3000 BC)Gjennom registreringer og utgravninger i Kvænangen, Skjervøy og Nord-Reisa kommuner skal det skaffes nytt materiale fra et område og en periode som ellers er lite undersøkt. Resultatene fra prosjektet inngår som delprosjekt i CAS-prosjektet "Early Networking in Northern Fennoscandia".

   Prosjektansvarlig: Charlotte Damm, professor

   Finansiering: Egen forskningstid

   Prosjektperiode: 2002-?

6. Early Networking in Northern Fennoscandia

   Prosjektet skal undersøke interregionale og flerkulturelle relasjoner på Nordkalotten fra steinalder til middelalder (ca 6000 BC-1600 AD). Kontakter mellom ulike sosiale og kulturelle grupper går i det nordlige Fennoskandia så langt tilbake i tid som eldre steinalder (9500-5000 f.Kr.). Til tross for at forskningen innen en rekke humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag jevnlig viser til ’økte kontakter’ som en sentral årsak til endring på gitte tidspunkter gjennom forhistorien og tidlig historisk tid, vet vi fortsatt lite om hva slike kontakter besto av og hvilke konsekvenser de hadde. Dette er svært uheldig ettersom mye tyder på at det nettopp er kontakter og relasjoner mellom en rekke kulturelt, økonomisk og språklig forskjellige grupper som danner det historiske utgangspunktet for den nåtidige flerkulturelle situasjonen på Nordkalotten.

   Prosjektet ønsker gjennom en rekke tverrfaglige enkeltstudier å kunne belyse interaksjon både mellom ulike fangstgrupper på Nordkalotten (steinalder), møtet med jordbrukende grupper ca 3000-2000 f.kr., den mulige fremvekst av samiske identiteter i møtet med andre grupper (fra 2000 f.kr. og fremover), og relasjonen mellom tidlige statssamfunn(de tidlige nordiske stater og fyrstedømmet i Novgorod) og de standhaftige (samiske) fangstkulturer (yngre jernalder og middelalder).

   Prosjektet vil både gå i dybden med substansen av disse kontakter (hva var det egentlig for kontakter, hva sir arkeologisk, historisk og lingvistisk empiri om dette) og med en analyse av hvordan slike kontakter oppsto, utviklet seg og endret seg over tid. Hvem initerte og sto for kontaktene? Hvilke fordeler hadde gruppene av disse kontakter? Hvilke samfunnsmessige konsekvenser hadde kontaktene innad i fangstgrupperne? Medførte det indre sosiale og politiske forandringer? Hva er de mulige årsaker til at slike kontakter ikke førte til en avvikling av fangstkulturen? Her vil gruppen især ta i bruk Cultural Transmission theory og Aktør-Netverk-Teori, for ved hjelp av nyere metodiske og teoretiske perspektiver å kunne belyse relasjonene i dybden.

   Det tverrfaglige og internasjonale står helt sentralt i prosjektet. Vi må samle data på tvers av dagens nasjonale grenser; vi må i større grad innse verdien av å studere samme materiale og problemstilling med data og teorier fra ulike fag; og vi må benytte oss av innsikter fra ulike fortidige perioder for å se den ’lange historien’ som synes å prege utviklingen på Nordkalotten i så sterk grad.

   Prosjektdeltakere: Prof. Charlotte Damm (gruppeleder, IAR, UiT), stipendiat Anja Niemi (IAR, UiT), Prof. Lars Ivar Hansen, (IHI, UiT), Prof. Lars Forsberg, (arkeologi, UiB), Prof. Lars-Gunnar Larsson (Finno-ugriske språk, Uppsala Universitet), Prof. Mika Lavento (arkeologi, Univ. of Helsinki), Dr.Peter Jordan (arkeologi, Univ. of Sheffield), Dr. Janne Saarikivi (finno-ugrisk språk, Univ. of Helsinki)

   Finansiering: CAS, Oslo.

   Prosjektperiode: 2006-2009

7. Etniske relasjoner i et grenseland. Samisk og norrønt i Nord-Troms i jernalderen

Prosjektets formål er å belyse forholdet mellom etniske grupper i Nord-Troms i jernalderen. Dette innebærer også å stille spørsmålet "hvorfor være norrøn?" på samme måte som i forskning på samisk identitet hvor man har fokusert på motiver for etnisitetsartikulering. Det vil bli foretatt undersøkelser av arkeologiske strukturer av både samisk og norrøn art og søkt anvendt etnisitetsteori basert på Bourdieus’ "habitusbegrep" samt en metodisk tilnærming inspirert av aktør-nettverk teori.

Prosjektansvarlig: Roy Anders Nilsen, Universitetsstipendiat

Finansiering: Institutt for arkeologi

Prosjektstart: Vår 2004

8. Fra fangstbasert reindrift til nomadisme i Indre Troms.

Prosjektet tar utgangspunkt i det arkeologiske materialet som har fremkommet i forbindelse med Mauken - Blåtind prosjektet og egne undersøkelser i Dividalen. Prosjektet vil fokusere på den samiske reindriftshistoria i Indre Troms fra jernalder og middelalder og videre se på de endringene som fant sted frem til 1920. For feltsesongen 2002 og 2004 ble det registrert og arkeologisk undersøkt flere nye kulturminner i område rundt Devddesjávri i Dividalen. Det ble for første gang dokumentert spor av samisk bosetting fra jernalder/ vikingtid i Indre Troms.

Prosjektansvarlig: Ingrid Sommerseth, stipendiat

Finansiering: Senter for samiske studier

Prosjektperiode: 2001 - 2006

9. Indre Finnmarks forhistorie

   Arkeologiske undersøkelser i Nord-Norge har stort sett foregått på kysten, og vi kan derfor ikke oppfatte dagens kunnskap som representativ for regionens forhistorie som helhet. Prosjektets mål er å få økt kunnskap om kulturminner og funnkategorier i ulike landskapstyper i innlandet, samtidig som de tidligere arkeologiske undersøkelsene trekkes aktivt inn i drøftinger og tolkninger av kulturhistoriske og kronologiske sammenhenger. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne belyse forhold omkring bosetting, kontaktrelasjoner og framvekst og vedlikehold av kulturelle/etniske grupper i nordre Fennoskandia. Prosjektet tar utgangspunkt i ulike landskapstyper i innlandet. I Vest-Finnmark er Alta-Kautokeino vassdraget nord for Máze/Masi og området fra Iešjohka til Iešjávri sentrale undersøkelsesområder, med registrering av boplasser fra den aller tidligst etteristid til nyere tid. I Øst-Finnmark er midtre Tana (Deatnu) elvedal valgt som undersøkelsesområde, med tilsvarende diakron tilnærming til boplassregistreringer samt utgravning av hus fra ca. 2000 f.Kr. I begge områder vil det også foretas registrering av strukturer knyttet til ressursutnyttelse i boplassenes nærområder, bl. a. fangstgraver og lokale kilder for steinråstoff.

   Prosjektansvarlig: Bryan Hood, professor, Marianne Skandfer, post-doktor stipendiat.

   Finansiering: Egen forskningstid/ eget annuum, postdoktorstipned fra NFR, små driftsmidler fra NFR

10. After the Ice: Early Postglacial Human Colonisation of Northern Fennoscandia

    Prosjektet er en modul av det større prosjektet "Arctic Natural Climate and Environmental Changes, and their Consequences for Human Adaptation Strategies: From Science to Public Awareness" ("SciencePub") some er en del av det Internasjonale Polaråret (IPY). Prosjektet er et samarbeid mellom fagene arkeologi, geologi og klimaforskning. Forskningsteam er sammensatt av forskere fra UiTø (arkeologi, geologi), Norges Geologiske Undersøkelse, Norsk Polarinstitutt, Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås), Universitetet i Bergen, Universitetssenteret på Svalbard, Vitensentrene i Tromsø, Trondheim og Bergen, og Journalistkolen ved Høgskolen i Oslo.

    Det overordnet IPY prosjekt SciencePub har som mål å:

    1) utvikle kunnskap om naturlig klimaendring i Arktis ved å forbedre klimasystem forståelse og kvantifisering av utvalgte klimakomponenter.

    2) utvikle forståelse av menneskers tilpasningsstrategier til raske, storskala endringer i det fysiske miljøet.

    3) formulere formidlingsstrategier som vil skape vedvarende, økt offentlig bevissthet om

    naturlige miljøsystemer i Arktis.

    Modulen "After the Ice: Early postglacial human colonization of northern Fennoscandia" skal knyttes til tidsrommet 10-8000 BP (eldre steinalder) med geografisk fokus primært på Finnmark, men også naboområdene i Nord-Sverige, Nord-Finland og Kolahalvøya i Russland. Prosjektet har følgende mål:

    1) Menneskets respons til isbrevariasjon som grensebetingelse for tidlig bosetning

    2) Menneskets respons til endringer i havnivå og temperatur.

    3) Utvikle nye integrerte modeller for pionerbosetning og tilpasning.

    4) Forbedre mulighetene til å identifisere nye, tidlig Holocene lokaliteter.

    Prosjektet vil integrere eksisterende og ny arkeologisk empiri med relevante paleo-økologisk informasjon for å skape en integrert forståelse av menneskets kolonisering av Nord-Fennoskandia og Nordvest-Russland i tidlig holocen tid.

    Prosjektansvarlig: Hans Peter Blankholm, professor, Bryan Hood, Professor, Ph.D. stipendiat – pt. ikke tilsatt

    Finansiering: International Polar Year, NFR

11. Fremveksten av samisk etnisitet i lys av innlandets økte betydning, 2300 f.Kr. - 300 e.Kr.

    Arkeologer har utpekt de siste ca. 1000- 1500 årene før Kristi fødsel som tidsrommet da grunnlaget ble lagt for samisk etnisitet. Diskusjonen om tilkomst og opprettholdelse av samisk etnisitet er likevel fortsatt preget av sterkt manglende empirisk kunnskap, og av begrenset forståelse av flere av de sentrale prosessene som leder opp til etnisk identitet. Nordnorsk arkeologi har nesten utelukkende vært rettet inn mot fortidig bruk av kystområdene. Det er likevel nettopp sterkt intensivert bruk av innlandsområdene som synes å kjennetegne perioden fra ca. 2300 f.kr. i Finnmark. Både funn av metall og rester etter jernbehandling, fangstanleggene og kornpollen peker i retning av kontakt med samfunn langt unna. Den markerte bruken av innlandsområdene står i kontrast til materialet fra tidligere perioder, og kunnskap om denne intensiverte bruk antas derfor å ha stor utsagnskraft om endringer i bosetting, erverv og identitet i nordre Fennoskandia i tidsrommet ca. 2000 f..Kr. – 300 e.Kr. Gjennom prosjektet settes det fokus på hva den nye aktiviteten i innlandet kan fortelle om prosessene som medførte framveksten av samisk etnisitet.

    Lite forskningsfaglig aktivitet har medført at vi fortsatt har svært begrenset kjennskap til hvilke kulturminnetyper som finnes i innlandet, hvor de ligger, hvor gamle de er, og hvilke kulturhistoriske sammenhenger de skal relateres til. I prosjektet håndteres lite påaktete kulturminnetyper og landskapstyperi tre utvalgte elvedaler: Øvre Pasvik lengst øst, midtre Tana (Deatnu) lenger vest og Karasjok i sørvest. Det sparsomme eksisterende arkeologisk materialet sammenholdes med nye arkeologiske undersøkelser (registreringer, prøvestikking og utgravninger). I løpet av prosjektet er det utført flere mindre utgravninger samt foretatt en rekke C14-dateringer av ulike strukturer og lokaliteter som har vist seg å stamme fra perioden ca. 2300 f.Kr. – 300 e.Kr. I tillegg til arkeologiske utgravninger og prøvestikking med tilhørende C-14-dateringer er intensive registreringer i utvalgte områder, makrofossilanalyser samt pollenprøver valgt som metoder for å etablere et godt fundament for ny kunnskap om en viktig brytningstid i forhistorien i nordre Fennoskandia.

    Min deltakelse i prosjektet "Indre Finnmarks forhistorie" (Hood/Skandfer) representerer en kronologisk, empirisk og geografisk utvidelse av post-doktorprosjektet.

    Prosjektleder: dr.art. Marianne Skandfer

    Finansiering: Samisk forskningsprogram, NFR

    Prosjektperiode: sept. 2003 – april 2008

12. Samfunn, interaksjon og endring på Nordkalotten 7000-4000 f.Kr.

    I løpet av perioden viser variasjoner i materiell kultur at både lokale samfunn og relasjoner mellom ulike områder gjennomgikk mangesidige endringsprosesser. Regionale og overregionale likheter og ulikheter i det arkeologiske materialet antyder tilstedeværelse av en rekke grupperelasjoner og identiteter som manifesterte seg på ulikt vis i ulike områder. Prosjektet søker å forstå hvordan lokale sosio-økonomiske endringer påvirket regionale interaksjonsmønstre, og visa versa. Gjennom å undersøke endringer i boplassmønstre i Nord-Troms og Vest-Finnmark vi prosjektet søke å kartlegge hvilke typer samhandlinger som fant sted, og videre se på årsaker for endringer i interaksjonen mellom ulike områder i det nordvestlige Fennoskandia. 

    Prosjektansvarlig: Anja Roth Niemi, stipendiat

    Prosjektperiode: 2007-2011

    Finansiering: Institutt for arkeologi

13. Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000–1600

Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom arkeologi, historie og kunstvitenskap. Se nærmere beskrivelse under Institutt for historie, punkt 20.