|
Studieplan for PhD-program: studieretning i samfunnsplanlegging og kulturforståing
Vedtatt 22.03.2004 (DL: 200300732-43) av styret ved Det samfunnsvitskaplege fakultet med heimel i forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Tromsø. Endra 23.04.2007 (Doculive: 200600493-21).
Studieplanen er utarbeidd med grunnlag i PhD-program i kultur- og samfunnsfag ved Det samfunnsvitskaplege fakultet, Universitetet i Tromsø.
Studieplan i samfunnsplanlegging og kulturforståing utdjupar faglege mål og krav for studentar ved PhD-program i kultur- og samfunnsfag med studieretning i samfunnsplanlegging og kulturforståing. Reglement og rettleiing av PhD-programmet, med utfyllende retningsliner om søknad, opptak og avtale, er skissert i PhD-program i kultur- og samfunnsfag.
Målet med studiet
Doktorgradsutdanninga i samfunnsplanlegging og kulturforståing skal kvalifisere for forskingsverksemd på eit høgt fagleg nivå, og for anna arbeid i samfunnet der det vert stilt store krav til vitskapleg innsikt. Studiet har eit sjølvstendig forskingsarbeid på eit spesialfelt med ei vitskapleg avhandling på høgt fagleg nivå som mål. I tillegg skal doktorgradsstudenten få ei vidaregåande opplæring i teori og metode som gjev fagleg fordjuping og breiddekunnskap i samfunnsplanlegging og kulturforståing, samstundes som faget vert sett inn i ei større ramme. Gjennom studiet skal studenten også få trening i formidling av vitskapleg arbeid.
Opplæringsdelen
Opplæringsdelen har følgjande obligatoriske komponentar:
- Vitskapsteori med etikk, 10 studiepoeng
- Fagleg teori, metode, design og prosjektutforming, 20 studiepoeng
- Deltaking på internasjonal fagkonferanse
- Deltaking på forskingsseminaret ved instituttet
- Dessutan vert det stilt krav om fagleg formidling.
Doktorgradsstudentar kan ta kurs ved Universitetet i Tromsø. Kurs ved andre institusjonar, samt nasjonale og internasjonale fagkonferansar med relevant tematikk og tilstrekkeleg omfang kan også godkjennast som del av opplæringa. Vi rår til at opplæringsdelen vert gjennomført tidleg i doktorgradsstudiet.
Doktorgradsstudenten kan fritt velje dei kurs han/ho vil følgje innanfor opplæringsdelen, men det vert tilrådd å diskutere dette med rettleiaren først. Studenten vert oppmoda om å delta på så vel nasjonale som internasjonale konferansar.
Vitskapsteori med etikk:
SV-fakultetet skipar til faste årlege kurs i vitskapsteori med etikk (10 studiepoeng), med to samlingar á 3 dagar.
Fagleg teori:
Kurs i fagleg teori bør vere knytt opp mot sentrale faglege diskursar i faget.
Metode:
Kurs i metode skal vere relatert til fordjuping innanfor kvalitative og/eller kvantitative teknikkar.
Design/ prosjektutforming:
Studenten skal i løpet av første semester leggje fram og få tilbakemelding på sitt prosjektdesign som ein del av oppfølgingsprogram ved instituttet, normalt på forskingsseminaret ved instituttet. Formålet er å arbeide med å vidareutvikle doktorgradsprosjektet til studenten. Dette omfattar blant anna arbeid med utvikling og grunngjeving av problemstillingar, forklaringsmåtar, krav til dokumentasjon, argumentasjonsmåtar og krav til resultat i eige prosjekt. Prosjektet skal kommenterast av minst ein senior ved instituttet som ikkje er rettleiaren til studenten. Studenten skal levere eit revidert utkast til prosjektdesign som skal godkjennast av rettleiar i slutten av 1. semester. Dette, saman med deltaking på forskingsseminaret ved instituttet, kan gi inntil 5 studiepoeng.
Deltaking på internasjonal konferanse:
Deltaking på internasjonal fagkonferanse eller internasjonalt forskarkurs med presentasjon av paper. Kvar kandidat må gjennomføre eit slikt kurs eller delta på ein slik konferanse i løpet av studietida. Deltaking må dokumenterast ved godkjent paper eller skriftleg rapport. Deltaking med paper kan godskrivast med inntil 5 studiepoeng.
Forskingsseminar:
Doktorgradsstudentar skal normalt følgje forskingsseminaret ved Institutt for samfunnsplanlegging og kulturforståing. Det er eit krav med minst ein presentasjon av eige arbeid, og oppmøte på om lag 2/3 av seminara per semester. Det kan gjevast unntak for dette kravet for doktorgradsstudentar som ikkje held til på Universitetet i Tromsø.
Formidling:
Formidling kan dokumenterast gjennom undervisning, presentasjonar, populærvitskaplege publikasjonar, aktiv deltaking i forskingsseminar etc. Planar/idear om formidling kan diskuterast med rettleiar, institutt eller forskingseininga ved fakultetet.
Godkjenning av opplæringsdelen:
- Studenten sender søknad om godkjenning av studiepoeng til fakultetet.
- Ein søknad må minimum innehalde godkjenning av ein bolk i opplæringsdelen. Helst heile opplæringsdelen.
- I tilfeller der det er tvil om kurs/konferanse kan godkjennast bør det sendast enkeltvis søknad om godkjenning av kurset/konferansen.
- Studenten må opplyse om kva for kurs/konferansar han/ho ønskjer innpassa i dei ulike bolkane.
- Ved tidlegare godkjenningar skal svarbrevet følgje den nye søknaden.
- Fordelinga skal normalt vere 25 studiepoeng frå kurs og 5 studiepoeng frå fagkonferanse. Avvik frå denne norma krev spesielle grunnar.
- Det skal ikkje vere direkte innhaldsmessig overlapp mellom kurs og/eller konferansedeltaking.
Krav til dokumentasjon for å få forskarkurs (som er fastsett med studiepoeng) godkjent inn i opplæringsdelen:
- Lokale, nasjonale eller internasjonale forskar-/doktorgradskurs som er opplyst med studiepoeng vert vanlegvis godkjent med opplyste studiepoengomfang.
- Godkjent deltaking/paper/eksamen skal dokumenterast med karakterutskrift, kursbevis eller liknande.
Krav til dokumentasjon for å få konferansedeltaking vurdert som studiepoeng:
- Det skal vere ein vitskapleg eller fagleg konferanse, det vil seie at tema på konferansen er vitskapeleg og at føredragshaldarar er vitskapsmenn og kvinner. Innhaldet i konferansen må vere relevant for bolken studiepoenga skal innpassast i.
- For å få 5 studiepoeng må konferansen minimum strekke seg over 3 dagar. Studenten må ha presentert paper på konferansen og lengda på paperet må minimum vere 10 sider.
- Deltaking på konferansar med kortare tidslengd, eller deltaking utan å presentere paper vert ikkje godkjent.
- Dokumentasjon på deltaking. For eksempel ved deltakarliste.
- Dokumentasjon på presentasjon(ar). For eksempel med konferanseprogram.
- Presenterte paper skal leggjast ved.
Slik skjer godkjenninga i praksis:
- Forskingseininga sakshandsamar søknaden.
- Leiar av utvalet handsamar søknader knytt til studiepoeng frå kurs.
- Søknader om studiepoeng for deltaking på fagkonferanse vert sendt over til studenten sitt institutt. Instituttet vurderer og handsamar søknaden.
- Dersom ein student har fått godkjent rett til å ta meir enn fem studiepoeng for deltaking på konferansar, vert desse godkjent av instituttet i samråd med leiar av Doktorgradsutvalet.
- Ved tildeling av studiepoeng er rettleiar og birettleiar inhabile, men det er forventa at dei bidrar med nødvendig informasjon, følgjebrev og liknande.
- Forskingseininga utformar svarbrev til studenten.
- Leiar av Doktorgradsutvalet godkjenner heile opplæringsdelen. Utvalet vert orientert gjennom tilsendte kopier.
- Vanskelege søknader vert lagt fram for Doktorgradsutvalet til handtering.
- Klage vert handsama i Doktorgradsutvalet.
|