Nordnorsk gruvehistorie – en oversikt

Ved Per Bøe

Eldre steinalder (10 000 – 4 500 f. Kr.). Utvinning av chert (grov flint) fra tre kjente små steinbrudd i Alta. Det finnes utvilsom flere brudd i Alta – Kvænangen området. Redskaper av bergarten er funnet langs kysten fra Malangen til Hammerfest.

Yngre steinalder (4 500 – 1 800 f. Kr). Utstrakt bruk av rød og grønn skifer til kniver og pilspisser. Ingen brudd er hittil lokalisert, men Dividalgruppen og Borrasgruppen samt Vestertanagruppen og Tanafjordgruppen i Øst-Finnmark peker seg ut opphavssoner.

Asbestkeramikk perioden (1 000 f. Kr. – 500 e. Kr). Asbestkjeramikk er kjarateristisk for Nordkalotten, I Norge er den særlig utbredt i Finnmark. Denne spesielle type kjeramikk ble laget av lokal leire magret med lokal asbest.

Ca. 200 e. Kr. og frem til 1800 tallet. Jernproduksjon basert på myrmalm i jernvinneanlegg. Tre jernvinnelokaliteter er hittil påvist ved utgravinger: Misvær i Salten, Nordland, Hemmestad i Kvæfjord, Troms, og Flakstadvåg, Senja, Troms. Det har sikkert vært jernvinnevirksomhet mange andre steder, kanskje særlig i Rana.

Fra middelalder til nåtid. Stor produksjon av kvernstein i Salten med sansynlig sentrum i Setså ved Rognan.

Andre steder med større kvernsteinproduksjon er Seljeli i Elsfjorden, og steder i kommunene Vefsn og Brønnøy.

Begynnelse av vikingtid (800 e. Kr.) nesten til nåtid. Bryting av kleberstein til forskjellige formål fra en rekke brudd ved utløpet av Vefsnfjorden, og i kommunene Vevelstad, Brønnøy og Sømna, Helgeland.

Viktige årstall i gruvehisorien

Moskodal kobbegruve, Nordreisa, Nord-Troms. Bak slagghaugen til høyre skimtes toppene av de to smelteovnene som var i bruk. Selve gruva ligger ope i fjellsida til høyre, utenfor bildekanten.

AS Sydvaranger dagbrudd, Bjørnevann ved Kirkenes, ca. 1990. Gruvedrifta er nå nedlagt.

Flere bilder


Virksomheter som det foreløbig mangler opplysninger om