Viktige årstall i gruvehistorien

1588 – Christian IV tiltrer som dansk-norsk konge og innfører prinsippet om den frie skjerperetten, en sak som hans forgjenger hadde forberedt.

1636 - Christian IV gir to menn i Steigen privilegiebrev (tillatelse) til å sette i gang kobbergruve på Tårstad i Evenes. Planene ble ikke satt ut i livet.

1639 - Christian IV står bak skjerping på norsk side av Nasafjell, Rana, hvor det på svensk side nylig var funnet sølvholdig blyglans. Negativt resultat.

1662 – Den dansk-norske kongen Frederik III gir privilegier til forsøksdrift på bly-sink ved Berg, Plurdalen i Rana.

1672 (ca) - Svenske skjerpere finner kobbermalm på Botneidet i Ballangen i Ofoten. Gruve åpnes og en liten smelthytte bygges ved Børsvatnet.

1685 - Dikterpresten Petter Dass skriver det sarkastiske Sølvbergrimet, etter at smed og skjerper Bertel Olsen fant sølvholdig blyglans på Mofjellet i Rana (Bertelberget).

1688 (ca) - Omfattende skjerping på Mofjellet i Rana fører til at Henning Irgens etter kongelig befaling blir beskikket som bergmester i Nordlandene.

1690 (ca) - Kobbermalm blir funnet i Kåfjord i Alta.

1680/90 - Skjerping på Senja og på Mofjellet, Rana.

På 1700-tallet blir det skjerpet i Alta, Kvænangen, Nordreisa og Rana, og det ble vasket etter gull i Finnmark.

1800 - Gruvedrift på jernmalm ved Langvatnet i Rana. Malmen blir sendt til Mostadmarka jernverk i Trøndelag for smelting.

1803 – Den kjente predikanten Hans Nilsen Hauge besøker Rana og ser muligheter for et jernverk her.

1812 - Greve Vargas Bedemar besøker Rana og beskriver nye malmfunn i distriktet.

1820 - Skjerping og forsøksdrift tar så smått til på Ringvassøy, Troms. Virksomheten varer frem til første verdenskrig.

1823 - Flere jektlaster med jernmalm fra Langvatnfeltet i Rana utskipes til Mostadmarka jernverk i Sør-Trøndelag.

1826 - Kobberverket i Kåfjord i Alta starter med gruvedrift og etter hvert eget smelteverk.

1827 - Bergmester H. C. Strøm beskriver nye malmfunn i Rana.

1828 - Kåfjord Kobberverk får den første jernbane ved et norsk bergverk.

1830 - Raipas gruve i Alta starter opp i regi av Kåfjord kobberverk. Nedlagt 1878.

1832 - Raipas gruve i Alta får norges første underjordiske jernbane.

1833 - Geologiprofessor Baltazar Keilhau, Christiania, og Ranapresten Iver Ancher Heltzen, beskriver nye malmforekomster i Rana.

1840 - Gruvedrift starter i Bergmarkfeltet i Kvænangen, hvor gruvene Gammelgruva, Cedars og Kisgangen etter hvert kom i uregelmessig drift.

1855 - Bergmester Tellef Dahll rapporterer gullfunn i elvegrus i Karasjok. Elvegullet i Finnmark blir umiddelbart etterpå unntatt fra den frie skjerperetten.

1858 - Den første kobbermalmen blir funnet i Sulitjelma.

1860 - Uttak av svovelkis starter på Ringvassøy, Troms.

1860 – Skiferdriften i Alta tar til, og pågår fremdeles i stor skala i Tverrelvdalen, Peska og Detsika, i regi av Rieber & Søn ASA, divisjon Skifer og Naturstein - Steinsliperiet.

1865 (ca.) - Første kobbermalmfunn i Birtavarre, Kåfjord i Lyngen.

1865 - Prøvedrift på blyglans (sølvholdig) starter på fjellet Rubben i Bardu.

1866- Jernmalm omtales for første gang ved Bjørnevatn, Sør-Varanger.

1867- Isak Ramsaa finner kull og bituminøs skifer på gården Ramså nord for Dvergberg, Andøya. Funnet bekreftes samme år av bergmester Tellef Dahll. I de følgende år blir feltet undersøkt med boringer og på annen måte, og med prøvedrift i liten skala.

1869 - Første anmeldelse av nikkel i Hamn på Senja (Eilert Brox). Gruve med smelteverk var i drift til 1886.

1870 til 79 - Cand. teol. Ole Tobias Olsen muter jernmalmer i Dunderlandsdalen og bly-sink anvisninger ved Mo i Rana. I forbindelse med dette gjør han de første stikninger for jernbane (Nord-Norge banen).

1870 - Fra omtrent dette året blir skiferdrift en bondenæring i Alta og Friarfjorden i Finnmark, samt i Kvænangen og Nordreisa, Nord-Troms.

1870– Neverhaugen jernmalmforekomst i Fauske kommune åpnes for drift som varte til 1901.

1875 – Begynnende skiferdrift I Sørstraumen, Kvænangen. Drifta innstilt i 1970-årene.

1877 - Svenningdal Sølvgruve, Trofors i Vefsn, begynner sin drift. Da drifta ble nedlagt I 1899 hadde gruva levert 16 500 kg sølv og 37 kg gull.

1882 - Laxå kobberfelt, Evenes i Ofoten, blir mutet.

1883 - Prøvedrift på nikkel på Måløy i Steigen, i regi av kjøpmann Zahl på Kjerringøy, Salten.

1883 - Bjørkåsen kisforekomst, Ballangen, blir funnet og skjerpet.

1886 – Den Ankerske Marmorforretning starter bryting av flere marmortyper i Løvgavelen ved Fauske. Foredling av marmoren tok til etter hvert på Fauske. I dag er det de to selskapene Norwegian Rose og Ankerske Naturstein som står for bryting og bearbeiding.

1887 – Gruveselskapet ”Sulitjelma gruver” starter opp med gruva Mons Petter. Gruvedrift i stor skala i mange gruver foregikk til 1991. I 1913 var gruveselskapet i Sulitjelma norges nest største foretak med 1737 I arbeid.

1890 - Porsa gruve i Kvalsund, Finnmark, starter utvinning av kobbermalm. Drift til 1931 med opphold fra 1910 til 1924.

1891 - Prøvedrift på nikkel starter på Eiterjord i Beiarn, kjøpmann Zahl, Kjerringøy, står bak.

1894 - Bossmo gruver, Mo i Rana, startet svovelkisproduksjon som varte til 1937.

1896 – Hopsgruvene ved Bodø kommer i gang med forsøksdrift. I 1909 ble drifta innstilt.

1896 – Uttak av kleberstein tar til på gården Øvre Bjørnå i Vefsen med leveranser til blant annet domkirkerestaureringen i Trondheim. Drift i mindre skal til 1958.

1896 – Undersøkelser og oppstart av gruvedrift I Birtavarre malmdistrikt, Lyngen. Virksomheten omfattet gruvene Moskogaissa, Sabitjok, Skaide og Birtavarre Høyfjell med eget elektrisk smelteverk i Ankerlia. Da smelteverket brant ned i 1919 ble gruvevirksomheten innstilt.

1897 - Husvik bly-sink forekomst i Vefsn kommune åpnes for drift som med opphold varte til1914.

1898 - Skjerping og prøvedrift i Moskodalen, Nordreisa, Troms, på kobberforekomst. Flere driftsperioder frem til 1930. Egen smelthytte.

1898 - Jernlia jernforekomst, Ballangen, blir funnet. Drift i et år etter omfattende utbygging.

1898 - Jernfeltene på Håfjellet i Ballangen blir funnet.

1898 - Mofjellet polysulfidiske forekomst, Rana, åpnes for drift, med varighet til 1990.

1898 - De store jernmalmfeltene ved Storforshei i Dunderlandsdalen blir bygget ut, med drift i flere driftsperioder. Drift foregår fortsatt i stor skala.

1899 - Kobberforekomsten i Melkedalen, Ballangen, settes i produksjon med drift frem til 1913,

1899 – Leivset Aktiekalkbrennesri ved Fauske kommer i drift som varer til 1962.

1900 – Undersøkelser i Vaddas – Rieppe feltet i Nordreisa. Bakkeundersøkelser og omfattende stoll og stigortdrift i perioder frem til 1972. Feltet omfatter 24 sulfidforekomster.

1901 - Jennestad grafittforekomst, Sortland, blir åpnet. Drift frem til 1914. I 1950 årene var det en prøvedriftsperiode her.

1901 - Tromsøsundets jernmalmfelter oppdages. Gruvedrift i 1915 og 1916.

1902 - Skår jerngruve på Kveøya i Kvæfjord starter opp drift som varer et par år.

1904 - Brattfjell kobberforekomst åpnes for prøvedrift i Skardalen, Kåfjord.

1904 - Meløyvær jerngruve i havgapet i Bjarkøy, Troms, begynner underjordisk gruvedrift som varte sammenhengende til 1930.

1904 - Vestpolltind jernmalmforekomst, Øksfjord, Lødingen, blir oppdaget og settes i drift umiddelbart. Drifta innstilt i 1908.

1906 - Aktieselskapet Sydvaranger stiftes, med regulær gruvedrift på jernmalm fra 1910 i Bjørnevatn ved Kirkenes. Gruvedrifta ble lagt ned i 1996. AS Sydvaranger er norges største gruveforetak gjennom tidene.

1906 – Smorten jernmalmforekomst på Vestvågøy, Lofoten, åpnes for drift som innstilles i 1911.

1906 - Nergård jernforekomst, Bjarkøy, ("Bedehusmalmen") settes i drift etter at en kort jernbane var bygget. I 1909 var det slutt.

1907 – Drag, Tysfjord. Den første drift på pegmatittene starter. Frem til 1977 var det drift på i alt 20 pegmatitter med produksjon av feltspat, kvarts og noe flusspat.

1907 - Matmora jernmalmforekomst på Austvågøy, Lofoten, bygges opp som et stort og komplett gruveanlegg. Drifta ble innstilt i 1909.

1907 - Gamnes kobberforekomst på Ringvassøya bygges ut som komplett gruveforetak, drifta legges ned i 1909.

1909 - Salangsverket i Salangen bygges opp et stort og komplett gruveanlegg. Etter 2 - 3 års drift var det slutt på malmen.

1910 - Rødfjellet kisgruver i Rana åpner, drifta pågikk til 1919.

1910 - Lonkan, Hadsel kommune. Her var det en viss drift i noen år på jernmalm. Et 3 km langt jernbanespor ble bygget fra sjøen til forekomsten med hester som trekkraft.

1913 - Vatterfjord molybdenforekomst på Austvågøy, Lofoten, åpnes for gruvedrift. nedleggelse i 1918.

1913 - Ofotens Malmfelt i Bogen kommer i drift. Flere driftsperioder frem til 1939.

1916 - Plurdalen svovelkisforekomst, Rana, settes i drift med beskjeden produksjon frem til 1937.

1916 – Bonholmen utenfor Offersøy i Alsahaug. Uttak av marmor frem til 1962.

1917 - Bjørkåsen kisgruve, Ballangen, settes i kontinuerlig drift. I 1964 var malmen utdrevet, og drifta innstilt.

1917 - Gruvedrift starter i Laksådalsfeltet (forekomstene Oterstrand, Laksådalen, Galtskaret) i Gildeskål, Salten, på molybdenforekomster. Usammenhengende drift til 1944.

1918 – Sementfabrikken i Kjøpsvik, Tysfjord, starter med gruvedrift på lokal marmor. Bedriften er i dag en av to sementfabrikker i Norge.

1920 - Skaland Grafittverk starter opp produksjonen som fremdeles pågår.

1924 – Kolsvik gullgruve, Bindalen, Helgeland, starter opp. Drift varte til utbruddet av 2. verdenskrig.

1932 – Altermark Talkgruve i Rana kommune kommer i drift. Produksjonen av talk har økt gradvis og drifta fortsetter for fullt i regi av Norwegian Talc Altermark AS.

1933 - Rendalsvik, Meløy kommune. Utvinning av grafittforekomst starter, drift til 1945.

1934 – Hammerfall Dolomitt, Sørfold. Rettigheter til forekomsten kjøpes opp av Jacob Kjøde, Bergen. Produksjonen startet opp like etter, og pågår for fullt den dag i dag.

1937 – Prøvedrift på jernmalm på Middavarre, Burfjorddalen i Kvænangen i regi av AS Sydvaranger, Kirkenes. Drifta opphørte ved starten av 2. verdenskrig.

1957 – Bleikvassli Gruber starter regulær drift etter lang periode med undersøkelser. Drifta legges ned i 1997 etter stort vanninnbrudd i gruva.

1961 – Gruvedrift starter opp på nefelinsyenitt i Lillebukt på Stjernøy, Finnmark. Produksjonen pågår for fullt av selskapet North Cape Minerals AS – avd. Stjernøy

1970 – Biddjovagge Gruber kommer i drift i 1970 på kobber. I 1991 opphører gruvedrifta. Det var da utvunnet 6 tonn gull som et biprodukt fra malmen.

1970 – Ny drift i Rendalsvik, Meløy. Denne gang på glimmer. Virksomheten nedlagt 1980.

1972 – Folldal Verk startet regulær prduksjon av kobberkonsentrat i Repparfjorden, Finnmark. Virksomheten er nedlagt.

1986 – Drag, Tysfjord. Produksjon av ultrarein kvarts fra pegmatitt tar til i regi av selskapet Minor, seinere Norwegian Crystallites. Produksjonen går for fullt.