Forvaltning av Maritime Kulturminner

t-bolt på Burøya, Bodø

Kulturminner fra hav og ferskvann er beskyttet av kulturminneloven. Dette omfatter gjenstander fra skip og båter eldre enn 100 år, opprinnelig landbasert arkeologisk materiale som i dag er på havets bunn, og en rekke andre gjenstander. Forvaltningen av materialet er underlagt 5 museer, med hvert sitt geografiske ansvarsområde. Kulturminneloven krever at det ansvarlige museet kontaktes før det settes i gang utbygging som kan skade eller påvirke marine kulturressurser, og arkeologiske undersøkelser som kartlegger potensielle virkninger må bekostes av utbygger. Tromsø Museum ved marinarkeolog Stephen Wickler har forvaltningsansvar for Nord-Norge fra Lurøy kommune i Nordland fylke og nordover. Dette er et stort område med en langstrakt kystlinje og utallige fjorder og øyer. Havet har spilt en avgjørende rolle for befolkningen helt siden de første innflytterne kom til Nord-Norge etter siste istid. Bosettingen har vært konsentrert rundt kysten, som har fungert både som kommunikasjonsforbindelse og viktigste mattilgang.

Marinarkeologiske undersøkelser i Sør-Norge som særlig ble trappet opp fra 1960-tallet har gitt mye ny kunnskap. I Nord-Norge var det imidlertid fram til 1990-tallet bare foretatt enkelte undersøkelser, og kun en svært liten del av den nord-norske kysten er fremdeles undersøkt. I 1994 ble 113 lokaliteter i Nord-Norge, hovedsaklig basert på skriftlige kilder, gitt høy marinarkeologisk prioritet. Dette var områder som skulle vise potensialet i marinarkeologi og være til hjelp for planleggere og arkeologer som jobber med kulturminneforvaltning.

Tromsø Museum fikk en full stilling som marinarkeolog i 1996, og feltaktiviteten har økt betydelig. Arbeidet har hovedsaklig konsentrert seg om dykkeundersøkelser i havner i forbindelse med planlagte tiltak som mudring, utfyllinger, og andre inngrep. Stillingen har også gjort det mulig å begynne på oppgaven med å kartlegge marine kulturminner i Nord-Norge.


Kontakt: Stephen Wickler