Inger Storli

Stilling: Førsteamanuensis
Sted: Tromsø Museum, 9037 TROMSØ
Telefon: 77 64 50 50
privat: 77 65 78 95
Fax: 77645520
e-post: Inger.Storli@tmu.uit.no

Biografiske data:
1994-dd. Førsteamanuensis, Tromsø Museum – Universitetsmuseet.
1991: Dr. Art., Universitetet i Tromsø.
1985: Mag. Art., Universitetet i Tromsø.
1991-1993: Prosjektleder, Slettnesprosjektet.

Forskning:
Storlis forskning er i all hovedsak knyttet til nordnorsk og samisk jernalder. I magistergradsavhandlingen drøfter hun grunnlaget for høvdingmakt i det nordnorske jernaldersamfunnet. Det var tidligere en utbredt oppfatning at høvdingmakt i nord hovedsakelig var basert på handel og skattlegging av samene. Avhandlingen konkluderer imidlertid med at de rikeste jernaldergårdene finnes i de beste jordbruksområdene, og at jordbruket, spesielt mulighetene for korndyrking, dermed ser ut til å ha hatt større betydning enn tidligere antatt.

Doktorgradsprosjektet er knyttet til samisk forhistorie. Avhandlingen fokuserer på en type boplasser - de såkalte “stallo”-boplassene - som finnes i fjellområdene mellom Norge og Sverige, og som var i bruk fra 800-tallet fram til ca. 1350.

Mange forskere har tolket ”stallo”-boplassene som fangststasjoner for villreinjegere, men Storli setter dem i forbindelse med tamreindrift. Hovedbegrunnelsen for hennes tolkning er at dette ikke bare var boliger for jegere, men for hele husholdet, og at boplassene inngår i et flyttemønster som tilsvarer flyttemønsteret til reindriftssamer som i historisk tid har hatt sommerboplasser i høyfjellet og vinterboplasser i de svenske skogene. Med dette flytter Storli oppkomsten av fjellsamisk reindrift flere hundre år bakover i tid.

Stallotuft på Saltfjellet

Slettnes-prosjektet var et stort nødgravningsprosjekt i forbindelse med planene om et nedkjølingsanlegg for gass på Sørøya i Finnmark. Gjennom prosjektet ble det avdekket boplasser som indikerer sammenhengende bosetting på stedet i mer enn 10.000 år, fra begynnelsen av eldre steinalder helt fram til i dag.

I de senere år har Storli på nytt tatt opp spørsmål omkring det nordnorske jernaldersamfunnet, og har denne gangen fokusert på den politiske utviklingen. Forskningen tar utgangspunkt i grupper av hustufter som ofte ligger organisert omkring et tun, og som derfor går under betegnelsen tunanlegg.

En kunstners framstilling av tunanlegget på Bjarkøy

Tunanleggene finnes langs hele kysten fra Lindesnes i sør til Bjarkøy i nord, tjueseks tilsammen. Elleve av anleggene ligger i Nord-Norge. Tunnleggene varierer i størrelse; fra de minste på fire tufter, til de største på seksten. Storli knytter ikke de nordnorske anleggene direkte til høvdinggårder, slik mange tidligere har gjort. I stedet trekker hun paralleller mellom tunanleggene og de islandske tingstedene, og hevder at anleggene var felles samlingssteder for samfunnets ledere. Storli ser en utvikling fra mange små anlegg i eldre jernalder til få og store anlegg i yngre jernalder og tolker dette som uttrykk for at det i løpet av jernalderen fant sted en konsolidering av makt på færre hender. Få anlegg har gitt dateringer fra tiden etter 800, og Storli setter dette i forbindelse med sagaens opplysninger om at Hålogaland var konsolidert under Håløygjarlene lenge før rikssamlingen under Harald Hårfagre.


Formidling:
Storli har i en årrekke vært redaktør for det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar. Hun har også hatt hovedansvaret for produksjonen av flere av museets faste utstillinger, deriblant utstilling av sølvskatten som ble funnet i Tromsø høsten 2005.

Sølvskatten som ble funnet i Tromsø høsten 2005.

Aktuelle publikasjoner