Hålogaland før rikssamlingen

Hva var bakgrunnen for Håløygjarlenes sterke posisjon mot slutten av 800-tallet? Er det riktig, slik historiske kilder antyder, at de hadde vunnet herredømme over Hålogaland før Harald Hårfagre startet samlingsverket sitt? I denne boka presenteres arkeologisk materiale som antyder at den politiske konsolideringen av Hålogaland var godt i gang allerede omkring 600 e. Kr.

Boka tar utgangspunkt i en studie av nordnorske tunanlegg. Dette er særegne samlinger av hustufter fra jernalderen som finnes langs kyststrekningen mellom Vest-Agder i sør og Bjarkøy i nord. Anleggene består av et varierende antall tufter som ligger samlet omkring et tun. Nærheten til noen av sagaenes høvdingseter har ledet både historikere og arkeologer til å hevde at tunanleggene tilhørte høvdinggårder og at de representerer sentrum i ulike høvdingdømmer. Forfatteren hevder imidlertid at det er vanskelig å knytte anleggene til bestemte gårder. Hun foreslår i stedet at tunanleggene var møteplasser for likemenn og at de lå utenfor den enkelte høvdings kontroll.

Forfatteren mener å se en utvikling fra mange små tunanlegg i eldre jernalder til få og store tunanlegg i yngre jernalder, og hun oppfatter dette som uttrykk for sosiopolitisk konsolidering. Få anlegg har gitt dateringer fra tiden etter 800, og Storli tolker dette som uttrykk for at det nå var etablert nye arenaer for politisk virksomhet der makten var samlet på færre hender.

Inger Storli er førsteamanuensis i arkeologi ved Tromsø Museum. Hun har publisert en rekke arbeider som belyser ulike sider ved både det nordnorske og samiske jernaldersamfunnet, deriblant boka ”Stallo”-boplassene. Spor etter de første fjellsamer? (1994).

Kan bestilles her