Det hvite eventyret

I dette temaet er fokus på opplevelse og overlevelse i polarområdene. Det blir lagt vekt på perioden fra slutten av 1800-tallet til ca. 1950, som blant annet er perioden for utvikling av en norsk polarforskningsteknikk. Det spesielle polare klimaet og landskapet krevde særskilte kunnskaper, og disse ble utviklet ut fra erfaringer fra polare strøk, blant annet fra ishavsmiljøene og arktiske urfolk. I utstillingen har vi valgt å legge vekt på hva som lå til grunn for valg av bekledning og proviant, og videre hvordan polarforskere brukte kompetanse fra henholdsvis samer, inuitter og ishavsfolk når de brukte ski, hundespann og skuter som transportmiddel. Utstyret til dagens polarforskere vil bli brukt for å vise utviklingen på dette feltet. I presentasjonen av det å mestre elementene vil utstillingen reflektere over hva som har vært særegent ved norske vitenskapelige polarekspedisjoner.

Isolasjonen fra omverdenen må ha vært noe av det vanskeligste ved livet i polarområdene, og usikkerheten og mangelen på kommunikasjon var også et stort problem for de som var igjen hjemme. Utstillingen vil få fram hvordan tekniske endringer i kommunikasjonsmidler ikke bare gjorde ferdene tryggere og mindre strabasiøse, men at de også førte til mentale endringer i forholdet til livet i isen for både polfarere, familiene deres og den norske offentligheten