Internt Seminar "Nytt bygg – nytt museum?"

Tid: 25.05.05 kl. 13-15
Sted: Museumssalen TMU – UiTø
Frammøtte: I overkant av 40 personer

Åpning/velkommen v Marit Anne Hauan
Ordstyrer: Arne C.Nilssen
Referent: Ellen M. Beck

Innledninger:
Marianne Giæver: Et sted å være - et sted å lære
Ivar Bjørklund: Flytting - til hva?
Brynhild Mørkved: Strategier og samarbeid
Appell: Jakob Møller

Marianne Giæver fokuserte i sitt innlegg på de mulighetene et nytt museum vil kunne gi skoletjenesten. Ikke bare vil nye og større fasiliteter gjøre læresituasjonen betydelig bedre, men en lokalisering av museet på campus i Breivika vil åpne for økt bruk av omgivelsene. I Breivika ligger allerede botanisk hage, her er geologivandring, skogen ligger der med sine planter, dyr og fugler og det vil være mulig å anlegge et felt for arkeologisk utgravning. Med et nytt museum vil vi få nye utstillinger; i dag er det et stort savn for skoletjenesten at vi ikke har utstillinger som forteller om nyere kulturhistorie.
En flytting gir et betydelig potensiale for økt besøk av skoleklasser; det vil gi gangavstand for en rekke skoler på alle trinn.

Ivar Bjørklund var i sitt innlegg opptatt av hva en flytting kan gjøre med vårt forhold til de andre fagmiljøene i Breivika og hvilke konsekvenser vi må være oppmerksomme på.
Han mener det er en fare for at museet vil kunne miste vitenskapelige stillinger for å unngå ”duplisering” med fagmiljøene i Breivika. Det kan også bli foretatt universitetspolitiske grep som f.eks. å sette Vitensentret til å forvalte alle naturfaglige temaer mens museet tar seg av kulturfagene. TMU slik det ser ut i dag, med sine 6 små ”keiserdømmer” er ei inndeling som har satt seg både fysisk og mentalt og gjør at vi vegrer oss for endringer og omorganiseringer. Ved en flytting til Breivika vil det tvinge seg fram organisatoriske endringer enten vi vil det eller ikke. Både forskning, samlingsarbeid og formidling må drives for hele UiTø for å gi mening til begrepet Universitetsmuseum.

Brynhild Mørkved var mye enig med Ivar Bjørklund og er opptatt av at vår rolle i universitetssamfunnet må være klar. I dag kjøres det dobbelt på bl.a. formidling, når vi kommer til Breivika kan Kommunikasjonsavdelinga innlemmes i museet. Vi kan trekke i samme retning i stedet for å være konkurrenter, dette gjelder flere av fagfeltene.

Det er også viktig at vi skaffer oss samarbeidspartnere som føler det er viktig at vi kommer til Breivika. For eksempel kan vi invitere alle nyvalgte dekaner og instituttledere i champagnekantina til vin og snitter og presentere planene våre. Så ber vi om tilbakespill fra dem: hva vil de ha fra det nye universitetsmuseet? Brynhild Mørkved ser også et stort potensiale for å øke publikumstallene: plasseringen er ideell i forhold til turistbåtene og museet vil også være et tilbud til sykehuspasienter. For arbeidet videre hadde Brynhild flere gode forslag til løsning og finansiering og ba oss avslutningsvis tenke nøye gjennom hvem vi vil ha inn i museumsstyret; det er viktig å tenke på hva som er best for TMU.

Jakob Møller: Tenk positivt, vær kreativ! Dagens situasjon kan ikke fortsette, vi må ha helt andre fasiliteter og fordelene med å flytte til Breivika er åpenbare, både for det som skal skje innendørs og det som skal skje ute. Hans råd er: vår pågående, fortell hva vi driver med, i Breivika vet de det ikke.

Debatt
Selv om vi i invitasjonen til møtet hadde bedt om ”idémyldring, argumenter og forslag til videre bruk i kampen for et nytt museumsbygg i Breivika.”, kom mye av debatten til å dreide seg om vårt forhold til Vitensentret og hvordan vi skal samarbeide når vi kommer til Breivika. Vi har allerede har flere eksempler på godt samarbeid med fagmiljøene ved UiTø, bl.a. har Ottar flere forfattere som ikke kommer fra TMU. I utstillingssprosjekt som ”Kvaster på såret”, ”Forstå Nordlyset og ”PolarNorge” har vi samarbeidet med eksterne fagmiljøer. Det ble også tatt til orde for en større tverrfaglighet i det nye museet. Ved en omorganisering må vi også vurdere om vi vil ha et museum uten fast tilknyttede forskere, et formidlingsmuseum hvor vi henter inn fagpersoner fra hele universitetet, eller om vi vil fortsette som i dag, hvor vi er et forsknings-, samlings- og formidlingsmuseum. Dette er noe vi må ta stilling til selv. Det er viktig at vi ikke tenker på ei flytting som noe som kun skal gagne oss selv, vi må fokusere minst like mye på hvilken nytte Universitetet har av at vi kommer til Breivika!