Innledning

«Det startet med ni krabber….» I det små – kan noen tenke, men Asbjørn Olsens portrett av «kongekrabbens far» Jurij Orlov, viser at utsettingene av kongekrabbe i Barentshavet var noe langt mer enn en liten tilfeldighet. Introduksjonen av kongekrabben var et nøye planlagt program som gikk over flere år hvor flere tusen – både voksne krabber og yngel, ble overført fra Okhotskhavet ved Stillehavskysten til Murmanskfjorden.

Etter introduksjonen av denne nye arten i Murmanskfjorden på 1960-tallet har krabben spredd seg til store områder i det sørlige Barentshavet, og Einar M. Nilssens beskrivelse av krabbens biologi viser at den har funnet seg vel til rette i våre farvann. Undersøkelser har blant annet vist at den reproduserer seg hurtig og sprer seg raskt til nye områder. Kongekrabben kan bli mer enn 20 år gammel og en hunnkrabbe kan gyte opptil 500 000 egg hvert år. Dette har i sin tur ført til store utfordringer for fiskeri- og naturforvaltningen.

Kongekrabben dukket nærmest opp som troll av eske i 1992, og den første tiden var forvaltningens fokus i all hovedsak på kongekrabben som en verdifull fiskeressurs. Etter 1999 er imidlertid dette fokuset endret og innsatsen lagt mer over på problemstillinger rundt krabben som en introdusert art. Kjell Kristian Dørum skisserer på en ryddig måte hvilke utfordringer en står overfor i den framtidige forvaltningen av denne arten. Både som fiskeressurs og som en uønsket introdusert art.

Det «tveeggete sverd» krabben represen-terer, illustreres i hefteredaktørens artikkel om fangst og bifangst av krabben. Fiskekvotene har økt kraftig siden oppstarten og er i 2003 hele
200 000 krabber i norsk sone. Problemene med bifangst av krabbe i garn og linefisket er betydelige for kystfiskerne i Finnmark, men bifangst-problemene er redusert siden 1999.

Krabbens positive sider blir godt be-skrevet i artikkelen av Øyvind Seipajærvi hvor han redegjør for problemene med å produsere og selge norsk kongekrabbe, og hvilken betydning krabben har hatt for det lille tettstedet Bugøynes.

Kongekrabbens positive muligheter har også fokus i Trine Dale og Sten Siikavuopios artikkel om muligheten for å drive oppdrett og oppforing av krabben. Oppforing av krabbe med for dårlig kjøttfyllingsgrad er et realistisk alternativ. De konkluderer derimot med at det fortsatt er et stykke igjen før det kan drives kommersielt oppdrett av denne arten.

Avslutningsvis blir fokus lagt på krabb-en som introdusert art i vårt økosystem ved Einar M. Nilssens artikkel om de forskningsmessige utfordringene. Han skisserer opp tre hovedområder i den framtidige forskningen: Grunnleggende biologi, spredning, og effekter av krabb-en på eksisterende bunndyrsamfunn. Dette viser oss at mye nødvendig forskning gjenstår å gjøre før vi kan ha noen formening om eventuelle varige negative effekter av denne nye arten i vår fauna.


Jan H. Sundet
hefteredaktør