Innledning

Bakgrunnen for de arkeologiske undersøkelsene på Melkøya og Meland var Statoils planer om å etablere et anlegg for nedkjøling og utskiping av gass hentet opp fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Anlegget ville føre til at så å si alle freda forhistoriske kultur-minner på Melkøya ble ødelagt. Etter søknad opphevet Tromsø Museum fredinga av kulturminnene. Forutsetingen for en slik frigivelse er at kulturminnene blir undersøkt. Som tiltakshaver finansierte Statoil de arkeologiske undersøkelsene som ble gjennomført i regi av Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum. I juni 2001 startet undersøkelsene opp og etter to hektiske, lange og omfattende felt-sesonger ble feltarbeidet avsluttet i september 2002. Utgravningene på Melkøya/Meland er den største arkeologiske undersøkelsen utført i Nord-Norge, og en av de største steinalderutgravningene i Norge noensinne. Over 80 arkeologer og arkeologistudenter fra 11 nasjoner var engasjert i kortere eller lengre perioder på prosjektet

I dette nummer av OTTAR ønsker vi ikke bare å fortelle hva vi har funnet, men også å vise hvordan vi arbeider og hvorfor vi gjør det vi gjør når vi graver fram spor etter fortidas mennesker. På Melkøyprosjektet ble det tatt i bruk metoder som vanligvis ikke brukes i forbindelse med steinalderutgravninger.

Langs Finnmarkskysten er torvveksten vanligvis liten og torvdekket tynt. På Melkøya derimot var torvlaget svært tykt og enkelte steder var de for-historiske kulturminnene skjult under
1 m med torv. Et av målene med under-søkelsen var å avdekke større sammen-hengende flater på boplassene. Den tykke torva gjorde det nødvendig å ta av torvlaget med maskinkraft. Dette har aldri vært gjort i så stor skala før i forbindelse med en steinalderutgraving. Metoden viste seg å være effektiv og gav gode resultater. Ved å ta av torv over større sammenhengende områder avdekker man hele eller store deler av forhistoriske boplasser. Man blir slik bedre i stand til å se de ulike kultur-minnene både i forhold til hverandre og ikke minst i forhold til det opprinnelige terrenget. Det har også ført til at man har oppdaget flere strukturer som lå mellom tuftene og som det ville være umulig å se selv om torvdekket hadde vært tynnere.

Prosjektet har også i utstrakt grad tatt i bruk digitale hjelpemidler, både til dokumentasjon i felt og i det påfølgende analysearbeidet. Dette gir muligheter til å belyse forholdet mellom gjenstander, jordfaste kulturminner som hustufter, og landskap på nye måter, noe som kan gi oss en mer helhetlig forståelse av for-tida. Digitale metoder gir oss dessuten anledning til å presentere resultater gjennom for eksempel Internett. Gjennom begge feltsesongene har prosjektet hatt en egen hjemmeside der nyheter, informasjon og bakgrunnstoff vedrørende utgravinga ble fortløpende presentert.

En arkeologisk undersøkelse involverer ofte andre fag enn arkeologi. På Melkøya har botaniske, kjemiske og geologiske undersøkelser kastet lys over problemer som tradisjonelle arkeo-logiske metoder ikke kan gi oss svar på. Sammen med den arkeologiske kunn-skapen utgjør den kunnskapen vi får gjennom de naturvitenskapelige under-søkelsene viktige deler av det bildet vi danner oss av fortida på Melkøya.

De arkeologiske undersøkelsene på Melkøya forteller om forholdet mellom menneskene og kystlandskapet gjennom mer enn 10 000 år. Resultatene fra utgravningene er selvsagt viktige i et lokalt og regionalt perspektiv, men de er også relevante for studiet av andre forhistoriske kystsamfunn i Nord-Europa. Bosettinga på, og bruken av Melkøya gjennom dette lange tidsrom-met forteller en historie om menneske-nes mangesidige forhold til, og bruk av et landskap i stadig endring. Denne historien er også et viktig element i forståelsen av det komplekse forholdet mellom fortidas mennesker og naturen langs store deler av den europeiske kystlinja.


Anders Hesjedal
Anja Roth Niemi
hefteredaktører