Innledning

Arkitektur er kunst. Det er den kunst-formen som alle må forholde seg til daglig. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden oppholder vi oss i, utenfor, mellom eller over bygninger. I løpet av dagen skal vi innom bestemte bygninger for å jobbe, gå på skole, i barnehagen eller i butikken. Bygde konstruksjoner av glass, tre, betong, stål eller stein er ikke nøytrale kulisser i våre liv, men forbindes med en rekke verdier og følelser: noen får frysninger av å se en skolebygning, blir svimle av sykehuset, blir lykkelige når de ser hjemmet sitt eller irritert ved synet av rådhuset. Arkitektur angår oss, og dette gjør kunstvitenskapelig forskning stadig aktuell. Dette nummeret av Ottar omhandler arkitektur fra Mosjøen til Svalbard, fra 1700-tallets kirker til flerkinoanlegg i 2005. Spekteret er stort, og det sier noe om den grøden av uutforskede temaer innen Nord-Norges arkitektur som kunstviteren kan velge mellom.

Hva bedriver egentlig en kunstviter? På andre universiteter i landet kalles faget fremdeles kunsthistorie. I Tromsø endret vi dette til kunstvitenskap fordi det bedre gjenspeiler fagets innhold og forskningsmetoder. Mange kunstvitere har mye til felles med historikerne, men vi kan også analysere kunst i andre perspektiver enn det historiske, for eksempel sosiologisk (kunst i sam-funnet), semiotisk (kunst som tegn) eller feministisk (kunst som uttrykk for visse kjønnstrukturer). På en annen side er våre studieobjekter så ulike – fra slott til naust, fra altertavler til performance, fra håndverk til byplaner – at faget snarere kan kalles studiet av den visuelle kultur-en. Vi vil gjennom seks artikler gi leser-en et lite innblikk i hvordan arkitektur, som er eller har vært i menneskers daglige synsfelt, kan undersøkes og analyseres av kunstvitere.

Tre artikler handler om kirker og er eksempler på en slags «detektiv-forskning» der et av målene er å avdekke så mye kunnskap som mulig om kirker som forsvant for kanskje 300 år siden. Noen ganger finnes det så å si ingenting, kilder kan ha brent opp under 2. verdenskrig. Eller kildemessige gullgruver kan helt uventet dukke opp, når byggingen har skapt mye diskusjon, hodebry – og brevskriving. Bodil Ruuds artikkel gjenspeiler det sistnevnte. Hun beskriver prosessen bak byggingen av ny kirke i Hammerfest på begynnelsen av 1800-tallet. Spørsmålet er hva eller hvem som leder til at det bygges en kirke – en viktig samfunnsinstitusjon på denne tida – i en liten by i Nord-Norge. Vidar Trædal stiller liknende spørsmål i sin artikkel. Han tar for seg en bestemt kirkebygger, amtmann Erich Lorch, som stod bak byggingen av Finnmarks første korskirker. Forfatteren betrakter byggingen av kirkene i Talvik, Vadsø, Ingøy og Vardø både med øye for maktspill og byggemiljøer for 300 år siden.

En grunnstein i faget har vært å bruke stilanalyse som verktøy for å plassere verkene i tid og rom. Audhild Olaisen analyserer Hamarøy kirke med vekt på stiltrekkene i eksteriøret og interiøret, og sammenlikner dette med elementer i andre kirker i Nordland, Norge og Norden. Stil er også et tema for Helen Sundvall, men hun tar for seg en helt annen type arkitektur, nemlig musikk-paviljonger. Her forteller hun også om paviljongenes kulturhistoriske utspring i musikkmiljøer på slutten av 1800-tallet.

Arkitektur er et språk som kan brukes retorisk. Arlen Synnøve Bidnes kino-analyse belyser blant annet hvordan arkitekturen bevisst ble brukt som virkemiddel for å gjøre kinoen «stueren» for middelklassen. Tromsøs kinohistorie fra 1909 til i dag brukes her som eksempel på hvordan kinoarkitekturen kan speile filmvisningens skiftende rolle i samfunnslivet. De spesielle politiske forholdene på Svalbard gjorde at Hege Skogvang ville undersøke om arkitektur kan uttrykke maktforhold. Hun analyserer hvordan Sysselmannsgården i Longyearbyen kan betraktes som en markering av den norske suvereniteten på øygruppa.

God lesning!

Bodil Ruud og Ingebjørg Hage
hefteredaktører