Innledning

Kabelvåg er et sted i Lofoten i Vågan kommune i Nordland fylke i Norge. Sted er noe selvsagt inntil vi stiller spørsmål ved det. I dette nummeret av Ottar stiller vi spørsmål ved sted. Ikke sted som en abstrakt størrelse, men nettopp stedet Kabelvåg. Dette stedet ligger på 68° nord. Kabelvåg med sine 1630 innbyggere er like stort eller lite som 43 andre steder i Norge, for eksempel Lødingen og Skjeberg, Rypefjord og Skogn. I vår hverdagslige tilnærming til sted tenker vi på et avgrenset fysisk rom som kan festes på kartet og som gis et egennavn. Sted gis navn og dermed individualisert betydning på samme måte som mennesker, husdyr og båter. Gjennom å gi stedet egennavn får det identitet. Identiteten gjør stedet særpreget og ikke utbyttbart med andre steder. Et hvert sted er altså unikt. Nordnorsk kultur og historie knyttes til steder. Dagens globale prosesser kan kanskje skygge for at folk nettopp lever på steder der kultur og historie utspiller seg. Det hevdes at vår tid preges av stedsløshet og avlokalisering, og at det moderne mennesket gjennom mobilitet og global kommunisering utvikler sin identitet uavhengig av sted. Det er viktig å stille spørsmål ved slike påstander. Foregår det virkelig en avlokalisering eller framstår sted som enda mer betydningsfullt når verden virker uoversiktlig og vanskelig å kontrollere? Steder har mange og flertydige dimensjoner. Det er arena for hverdagsliv, det er hjemsted og møtested og det er ramme for kollektiv og individuell identitet. Selvsagt endrer steder seg, og dermed endres også oppfatningen av og betydningen av steder. Derfor må steder forstås som situasjonelle og relasjonelle størrelser. Når man stiller spørsmål om hva et sted er må man også spørre for hvem og i hvilke sammenhenger. Så hvorfor velge Kabelvåg?

Tidlig på vinteren 2003 ble Kabelvåg satt på mediakartet. Denne gang fikk stedet negativ omtale og oppmerksom-het. Det handlet om seksuelt misbruk av mindreårige jenter. Og ikke bare lokale, men også nasjonale media satte flomlyset på stedet med overskrifter som «Barnesex i rorbua». Dette var bare knappe tre år etter at det fantastiske nye torget i Kabelvåg sto ferdig. Torget var tegnet av landskapsarkitekt A. N. Sømme og har vunnet nasjonale og internasjonale priser i ettertid. Like viktig for stedet er nok at torget er arena for et nyetablert marked som avvikles hvert år og som i 2005 blir omtalt slik av borgermester Torbjørn Høydal; «Det ble en kjempesuksess!». Kabelvåg har ei innbyggerforening som i 2005 feirer 15 års jubileum, Kabelvågposten – nyhetsavisen, er nesten like gammel, mens stedets pulserende nettsted http://www.kabelvag.net/ bare er noen måneder gammel.

Ingen steder er uskyldige og det finnes intet forsvar for misbruk av barn. Mediafokuset inspirerte likevel til å tenke gjennom stedet Kabelvåg. Det er allment kjent at to store branner herjet sentrum av stedet i 1991 og 1992.
I tillegg er det kanskje kjent at Kabelvåg havn ble akterutseilt rundt 1920. Mye av fortiden til stedet Kabelvåg har preg av en viss motgang og tristesse, likevel er dette et mangfoldig sted som har vist seg å ha stort endringspotensiale.

Reidar Bertelsen reflekterer i sin artikkel nettopp rundt endringene stedet har gjennomgått i et 1000 års perspektiv.
I jubileumsutgaven av Kabelvågposten er det en artikkel med tittelen «Forandring fryder også i Kabelvåg». Borger-mesteren skriver: «Mange hevder at Kabelvåg er i sterk tilbake-gang! Vi er langt på veg tappet for butikker og annet næringsliv. Folk flytter fra stedet og det blir bare gamlinger igjen. Sies det. Det er ikke riktig! Folkeregisteret forteller noe annet. Antallet innbyggere har økt og vi har en fin fordeling både når det gjelder alder og kjønn. Med andre ord: Du kan være både stolt av og glad for at du bor i Kabelvåg.» (http://www.kabelvag.net/)

Det har skjedd store forandringer på stedet de siste årene, ikke bare har kanalen blitt gravd opp igjen og en gjørmete parkeringsplass blitt et vakkert torg, men stedet er rikt på ungdommelig kapital. Åsa Elstad gir oss innblikk i folkehøgskolens betydning – en skole som hvert år øker stedets befolkning med i underkant av hundre unge, energiske mennesker. Aaslaug Vaa leder oss inn i kunstens posisjon i Kabelvåg og i Kabelvågs posisjon i kunsten. At det er bygd opp en pulserende kunstutdanning viser stedets fleksibilitet og utviklingspotensiale. Mens fengslet før i tiden brakte folk hit, føres nå kreative ungdommer til stedet, og det byr ungdommen på sin historie, kultur og romslighet. Og så bor det mennesker her, barn og voksne. Brynjar Tollefsen gir oss stemningsrapport fra en av de vesentlige lokale begivenheter i året, nemlig Lofotkvelden der lærerne gir ungdomskoleelevene en unik mulighet for å lære og formidle egen historie og kultur. De fremmede kortidsbesøkende – turistene – er synlige i Kabelvåg. Både turistene og det som tilbys dem. Hva er det mellom turistene og steder som Kabelvåg? Jens Kristian Steen Jakobsen og Jan Vidar Haukeland innvier oss i dette feltet. Selv om stedet på et vis kan sies å ha blitt akterutseilt som havn, og også fiskeri-havn, er nærheten til sjøen og stedets fiskerihistorie et av dets store fortellinger. «Tørrfiskens vugge» er et av tilnavnene Kabelvåg har fått. Anita Maurstad har tatt utfordringen med å reflektere rundt havsiden og dermed havskapet knyttet til stedet. I tillegg til tekstene har vi engasjert den unge svenske fotoeleven ved Lofoten folke-høgskole, 2004–2005, Petter Johansson, til å se Kabelvåg gjennom fotolinsen. Vi utfordret han til å fotografere det ved stedet som han så som viktigst. I en serie portretter gir han oss et lite inn-blikk i hvem stedet er. Plassen begrenser oss, men Petters blikk er et spennende tillegg til de pennføres. Man kan aldri avdekke et sted fullt og helt, Ottars format har også klare begrensninger. Vi håper likevel at Kabelvåg vil tre fram for leseren og at teksten i tillegg vil inspirere til å se med nye øyne på eget bosted, hjemsted eller sted i det hele tatt.

God lesning

Marit Anne Hauan
hefteredaktør