Innledning

Høsten 2006 åpnet en ny arkeologisk basisutstilling på Tromsø Museum. Utstillingen ble realisert som følge av Melkøyaprosjektet, et arkeologisk forvaltningsprosjekt som er finansiert av Statoil. Utstillingen «Ilden i Sentrum – mat, kult og varme gjennom 11 000 år» har som formål å formidle hvordan ildsteder og bruk av ild utgjorde en sentral del av livet i Nord-Norge gjennom steinalderen og tidlig metalltid. Dette nummeret av Ottar gir anledning til en fordypning i de tema som presenteres på utstillingen.

Ilden var uten tvil det kraftigste tekno-logiske redskapet som var tilgjengelig for mennesker i forhistorien. Ulike typer ildsteder og trekullkonsentrasjoner, ansamlinger med skjørbrente stein, og redskaper som har blitt tilvirket gjennom bruk av ild, vitner om en avansert kunnskap om og bruk av ild gjennom denne perioden. I likhet med gassproduksjonen som foregår på Melk-øya i dag, var utnyttelsen av ild på mange måter steinalderens høytekno-logiske energiproduksjon. Da som nå ble energien anvendt til blant annet matlaging og varme.

Morten Ramstad presenterer ildsteds-variasjonen som var til stede gjennom steinalderen, og knytter ulike funksjoner til de ulike typene ildsteder. Han ser også på avfall etter fortidens ildsteder. Hva kan avfallet fortelle om hvilke tre-slag som ble foretrukket som brenn-virke, og er de ulike treslagene like egnete til datering av boplasser?

Ilden ble brukt til matlaging. Men ble all mat stekt eller kokt i steinalderen? Hvordan kan vi vite hva som ble spist og hva som ble ansett som god mat for tusenvis av år siden? Anja Roth Niemi ser nærmere på forholdet mellom ild, mat og mennesker i steinalderen.

Ingrid Sommerseth sin artikkel handler om en type ildsteder som vi finner i det nordnorske landskapet, árran. Disse ildstedene er vitner om tidligere generasjoners liv og virke, og knyttes til en levende kunnskap om ild. Helt fram til i dag har ildstedene hatt innflytelse på ferdsel og opphold i marka.

Ilden inngikk også i ulike former for produksjon. Jørn Henriksen og Lars Erik Narmo behandler to utbredte uttrykk for spesialisert ildstedsteknologi, nemlig henholdsvis hellegroper og kokegroper. Forfatterne viser at begge fenomenene kan knyttes til kontakter mellom ulike kulturelle grupper.

Men ilden var ikke bare et praktisk red-skap. Ilden ser ut til å ha en tiltrekkende kraft på oss – og denne fascinasjonen går nok langt tilbake i tid. De fleste som har sittet rundt et leirbål eller foran en peis, har følt gleden og roen som knitrende flammer gir. Christer Westerdahl tar i sin artikkel opp de allmenne aspekter ved ilden, fra bruk og oppfattelse av ild i antikken, til ilden som guddom og monument i for-historisk tid.

Fra tradisjonelle samfunn i sirkum-polare strøk kjenner vi til hvordan boligen er organisert rundt et sentralt ildsted. Ilden er derfor også et samlings-punkt for det daglige samvær og arbeid. Rundt ildstedet blir historier fortalt og overlevert mellom generasjoner. Myto-logi og religion knyttes til guddommer og forfedre som holder til i eller under ildstedet. Ulla Odgaard ser nærmere på ildstedets ideologiske betydning, som religiøst sentrum og som senter for den sosiale organisasjon.

Ildstedet blir av mange folkeslag opp-fattet som en portal til andre verdener eller til forfedrene. Med dette nummeret av Ottar ønsker vi gjennom ilden å skape en åpning til fortidens verden – til for lengst døde menneskers liv og tanker.


Anja Roth Niemi
Hefteredaktør