Innledning

Fra landbruket er det stadig aktuelle saker i media om sjukdommer hos husdyr, dyrevernsaker, problemer med antibiotikaresistens, og økonomiske konsekvenser for bonden. I den seinere tid har det vært fokusert på matvaretrygghet, blant annet på sjuk-dommer som smitter fra husdyr til mennesker, som for eksempel E. coli-bakterier i kjøttvarer. Hvordan er det med reinsdyr – blir de sjuke, og kan reinkjøtt være helseskadelig?

Reindrifta, som med unntak av tamrein-lagene i Nord-Gudbrandsdal og Valdres er samisk, er i dag ei moderne næring med tradisjon og lange linjer bakover i historien, og den er en viktig næring og kulturbærer i samiske samfunn. Selv om reindrifta har gjennomgått en om-fattende modernisering, med økt bruk av motoriserte kjøretøyer, inngjerding av beiteområder og sterkere styring for å øke produktiviteten, blant annet gjennom styring av beiteområder, flokk-størrelse og flokkens sammensetning, er dette ei næring som fortsatt er mer direkte avhengig av naturen enn de fleste andre næringer. De endrete driftsforholdene har gjort at dyrene ikke lenger er tamme som husdyrene, selv om begrepet tamrein ofte brukes. De går fritt på utmarksbeite hele året, og i Norge fôres de fortsatt i liten grad. Reinen i reindrifta kan derfor karakteriseres som halvtamme i et pastoralt driftssystem der dyrene eies, de holdes innenfor regulerte beite-områder, og det foretas ulike inngrep i flokken, og dette skiller tamreinen fra ville dyr. Med et slikt eierforhold følger også plikter i forhold til dyrevern og tilsyn som er nedfelt i dyrevernloven. Et sentralt punkt i dyrevernloven er at «dyr ikkje skal lida i utrengsmål», det vil si at det ikke skal forekomme unødvendig lidelse blant dyrene. Dette innebærer at man også har ansvar for sjuke dyr og har plikt til å forsøke å forebygge og begrense skade og lidelse som sjukdom påfører dyrene.

Hensikten med dette temanummeret av Ottar er å se på ulike sider ved helse og sjukdommer hos tamrein ved blant annet å fokusere på noen sjukdoms-problemer, se nærmere på faktorer i dagens reindrift som kan ha innvirkning på helse og sjukdommer, og på kvaliteten på reinkjøttet. Vi starter med å trekke noen historiske linjer tilbake til pionerene som begynte å jobbe med problemstillinger rundt helse og sjuk-dommer hos rein. Sjukdommer hos rein er nemlig ikke et nytt fenomen – Tromsø Museum publiserte allerede i 1941 heftet til Qvigstad om «Den tamme rens sykdommer», og i 1986 kom et nummer av Ottar med tittelen «Parasitter hos rein». Vi fortsetter med å se på hvilke problemer reineierne opp-lever og hvilke problemstillinger dyrleger kan møte på i reindrifta i dag. Vi setter også søkelyset på hvilke sjukdommer som er vanlig fore-kommende og hva som er vanlige obduksjonsfunn og slaktefunn hos rein. Avslutningsvis omtales forhold rundt dyretetthet og fôring som kan ha betydning for dyrehelse, ulike aspekter rundt stress og velferd hos rein, samt noen korte trekk av lovverk og for-skrifter som er sentrale i dagens reindrift.

Reinsdyr har, som alle andre dyr, sjukdommer, og det er ikke mulig å oppnå en sjukdomsfri reinsdyr-populasjon. Det som er mulig, og som bør være et fortsatt fokus for forskning på og forvaltning av rein, er å frem-bringe best mulig kunnskap om fore-komst av sjukdommer og smitteforhold som kan ha betydning for trivsel og helse for dyrene og dermed også for økonomien til dyreeieren og for sam-funnet. En videre overvåking av helsetilstanden til rein er en forutsetning for at vi skal kunne betrakte reinkjøtt som en delikatesse også i framtida.


Morten Tryland
hefteredaktør