|
Kongekrabben
 |
Kongekrabben i sitt rette element.
Foto: Stein Johnsen/Samfoto |
INNHOLD:
Innledning: Jan H. Sundet
Det startet med ni krabber i 1960: Asbjørn Olsen
Biologi og utbredelse av kongekrabben i Barentshavet: Einar M. Nilssen
Forvaltning av kongekrabben i Norge: Kjell Kristian Dørum
Fangs og bifangst av kongekrabbe i Norge: Jan H. Sundet
Bugøynes – Norges kongekrabbe i Norge: Øyvind Seipajærvi
Er kongekrabbe vårt nye ttfots husdyr?: Stein I. Siikavuopio og Trine Dale
Forskningsmessige utfordringer med kongekrabben som introdusert art: Einar M. Nilssen
For 40 år siden satte sovjetiske myndig-heter ut kamtsjaktakrabbe (konge-krabbe) fra det nordlige Stillehav i Murmanskfjorden på Kolahalvøya. Herfra har arten spredt seg med raske skritt østover, vestover og til dels nord-over. Når dette nummer av Ottar utgis er denne store krabben påvist i Nord-Troms og i nærheten av Bjørnøya – og i Kvitsjøen. Utbredelsen av arten vil utvilsomt fortsette, uten at noen i dag med sikkerhet kan si hvor langt i alle retninger.
Utgjør så kongekrabben en økologisk trussel i våre farvann, eller er det en ressurs? For fiskere og småsteder i Øst-Finnmark er kongekrabben allerede en ressurs etter som kommersiell fangst her ble innført i 2002. De marine miljø-konsekvenser ved introduksjonen og spredningen av krabben knytter det seg stor usikkerhet til, her må det mer forskning og praktisk erfaring til. Problemene på norsk side har hittil vært knyttet til krabben som bifangst, nå er det nok på tide også å se på de miljø-messige påvirkninger krabben har på natur og menneskesamfunn.
|