Innledning

Nord-Norge setter to naturfenomener hverandre stevne, nordlyset og Golfstrømen, med det resultat at landsdelen er Det Milde Nordlyslandet. Ingen steder kan man som i Nord-Norge oppleve nordlyset under en mildere himmel. Nordlyset er i vår tid blitt en internasjonal attraksjon for turister fra fjern og nær.

Nordlys, eller polarlys, er et universelt fenomen som finner sted på planeter som har et magnetfelt og en atmosfære, slik er polarlys observert både på Jupiter og Saturn. Det er umulig å si noe om når første gang polarlys oppsto på jorda, men trolig har det forandret karakter gjennom tidene siden sammensetningen av atmosfæren har forandret seg i tidens løp. Sikkert er det også at jordas magnetfelt har forandret styrke og retning i geologisk tid og dermed har også nordlyset, som er styrt av magnet-feltet, flyttet posisjon. Nordlyset fram-kommer som det endelige sluttresultat av en gigantisk vekselvirkning mellom sola og jordas atmosfærer, og derfor varierer hyppigheten av nordlysene i takt med aktiviteten på sola. Denne har variert mye i historisk tid, og en periode på 1600-tallet var sola trolig uvanlig passiv og det var lite nordlys. Dette hadde det uheldige resultat for oss at Petter Dass trolig ikke så nordlys, og derfor skrev han heller ikke noe om det.

Hvem som først beskrev nordlyset, eller tegnet ned den første observasjon av fenomenet, vet vi ikke. De greske filosofer har beskrevet lysende himmel-fenomener som kan ha vært nordlys. Aristoteles benyttet for eksempel betegnelsen Chasmata om noe som trolig gjalt nordlys, ordet kan tolkes som et svelg eller hull i himmelen. Andre betegnelser han brukte var Brennende Bjelker og Hoppende Geiter.

I norsk og norrøn sammenheng vet vi at ordet Nor?urljos første gang er nevnt i skriftlig sammenheng i Kongsspeilet, mens i Edda diktene er det vanskelig å finne spor av fenomenet. Ord som vigro? i, som oversettes med rød himmel som varsler krig, og ofte knyttes til morgenrøden, kan like gjerne reflektere nordlyset. Et sjeldent kraftig rødt nordlys burde virke mer skremmende enn morgenrøden, skulle man tro. Av andre benevnelser i Edda har Bivrost, denne fantastiske brua som æsene bygde mellom himmel og jord, og som skal briste før Ragnarok, av og til blitt knyttet til en nordlysbue. Delvis på grunn av naturgitte fortrinn er de knapt noe område inne naturvitenskap hvor norske forskere har bidratt sterkere internasjonalt enn innen nordlys-forskning. Dette har ført til at vi i Nord-Norge har kunnet finansiere, ved hjelp av internasjonale samarbeids-partnere, en enestående infrastruktur innen dette forskningsområdet.

Som inspirasjonskilde har nordlyset satt spor etter seg både i ord, toner og illustrasjoner. I dette heftet har Caroline Sereck-Hanssen tatt for seg nordlys som motiv for billedkunsten. Den eldste realistiske illustrasjonen vi kjenner fra Norge er et kobberstikk i Knud Leems bok Beskrivelse over Finnmarkens Lapper fra 1767. Det er likevel maleriene laget av dansken Harald Moltke, som fulgte med danske ekspedisjoner til Island og Nord-Finland som illustratør, som står fram som de betydeligste. Vår egen Fridtjof Nansen utfoldet også sitt kunstner talent i ensomheten under nordlysbuene. Av de klassiske malerne har både Peter Balke og Gerhard Munthe laget bilder med nordlys-motiver. Fra vår egen tid har nordnorske malere som Karl Erik Harr, Dagfinn Bakke og Iver Jåks latt seg inspirere av nordlys.

Spesielt i våre dager er nordlyset å finne på utallige postkort og kunstverk som lokker til kjøp fra vegger og stativer. Det arrangeres også konkurranser om det beste nordlysfotografiet på Andøya Rakettskytefelt og bildene er gjort tilgjengelig på nettstedet http://www.northern-lights.no/. Fotograf Bjørn Jørgensen har viet seg til nordlysfotograferingen og fanget mange fargerike og inspirerende nordlysformer med sitt kamera. I dette heftet gir han gode råd til de som vil trosse vinter-natten for å dra på fotosafari. Flere av hans bilder er også benyttet som illustrasjoner i heftet.


Asgeir Brekke
hefteredaktør