Innledning

Tromsø kommune har utpekt 1998 som det Arktiske år. I anledning dette arrangementet ønsker Tromsø Museum, Universitetsmuseet i Tromsø å vie årets første Ottar til et aktuelt arktisk tema, nemlig miljøgifter i nord.

Miljøgifter er definert som kjemiske stoffer som kan gi skadelige effekter på naturmiljøet selv ved lave konsentrasjoner. De er lite nedbrytbare, og kan opphopes i næringskjeden. De fleste miljøgiftene er helsefarlige, for eksempel med potensiale til å skade forplantningsevnen og fosterutviklingen hos mennesker og dyr. Miljøgifter kan også skade immunsystem, nervesystem og muskelfunksjoner.

Sommeren 1997 ble AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme)-konferansen avholdt i Tromsø. Her ble de siste 5-10 års arbeid knyttet til kartlegging og forskning om miljøgifter i arktiske områder, presentert. Dette omfatter både norske og internasjonale data som omhandler miljøgifter. AMAPs rapport til miljøvernministrene i de arktiske landene (Arctic Pollution Issues: A state of the Arctic Environment Report, som er oversatt til norsk, samisk, dansk og grønlansk), konkluderer med at folk og dyr i enkelte arktiske områder har miljøgiftbelastninger som er så store at de kan påvirke deres helse. I et forsøk på å oppnå bindende avtaler, ønsker politiske myndigheter i de arktiske landene (Norge, Sverige, Danmark/Grønland, Finland, Russland, Canada og USA) å bruke AMAP-rapporten som et grunnlagsdokument for tiltak og regulering av miljøgifter. For å formidle noe av den kunnskapen som ble presentert på AMAP-konferansen, har vi bedt norske forskere som arbeider med ulike aspekter mhp. miljøgifter i nordområdene, om å bidra med en artikkel fra sitt fagområde.

I de tre første artiklene gir Anne Liv Rudjord (Statens Strålevern), Erik Syvertsen (Miljøverndepartementet) og Geir Wing Gabrielsen (Norsk Polarinstitutt) en innføring i henholdsvis radioaktive stoffer, tungmetaller og organiske miljøgifter. De spør bl.a. hvor og i hvilken form stoffene finnes? Hvordan overføres de i næringskjedene? Hvilke effekter har stoffene på mennesker og dyr?

Neste artikkel er skrevet av Ivan C. Burkow og Roland Kallenborn (Norsk institutt for luftforskning). De diskuterer spørsmålet om hvordan miljøgifter transporteres til Arktis. Ved å fokusere på transport i luft, hav og elver forklarer de hvorfor nordområdene er spesielt utsatt for miljøgiftbelastning.

I artikkelen til Jon Øyvind Odland, (Institutt for samfunnsmedisin,
Universitetet i Tromsø), får vi vite hvordan miljøgifter påvirker mennesker som bor i Arktis. I slutten av sin artikkel fokuserer han på «de arktiske dilemmaer» ved å omtale kosthold og den betydning dette har på mengden av miljøgifter hos befolkningen i nordområdene.

Eiliv Steinnes (Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitetet, Trondheim) har skrevet om forekomsten av tungmetaller, radioaktive stoffer og organiske miljøgifter, og hvordan de påvirker planter.

I neste artikkel gir Else Løbersli og Ivar Myklebust (Direktoratet for Naturforvaltning) et innsyn i hvordan norske myndigheter utfører overvåking av miljøgifter, og hvordan denne overvåkingen er satt i en internasjonal sammenheng. Hvordan miljøgifter tilføres norsk natur, og hva som er naturens tålegrenser, er noen av de spørsmål de gir svar på i sin artikkel.

Det har i den senere tid vært skrevet mye om hormonlignende stoffer og deres effekter på mennesker og dyr. For å få innsyn i hvilke stoffer dette dreier seg om og hvordan de påvirker oss, skriver Sigrun Ringvold (Norges Naturvernforbund) om dette problemområdet.

Til slutt en takk til forfattere og fotografer som bidro til dette heftet om miljøgifter.


Geir Wing Gabrielsen og Rob Barrett
Hefteredaktører