Innledning

Interessen for tidligere tiders folkeliv og kultur har vært økende de siste årene. Det samme gjelder interessen for hva som kan brukes i naturen. Disse to temaene møtes i kunnskapen om bruken av planter til medisin. Mange av de plantene som tradisjonelt har vært brukt som medisin, vokser vilt rundt oss. Det er gitt ut flere bøker om etnobotanikk, det vil si om menneskers bruk av planter. Mesteparten av de opplys-ningene som har vært presentert her til lands, er imidlertid blitt samlet inn i sørlige deler av landet.

Vi vil i dette heftet ta opp bruk av planter som vokser i Nord-Norge, med hovedvekten på tradisjoner fra de tre nordligste fylkene. Selv om mye er felles for hele landet med hensyn til tradisjoner rundt plantebruk og betydningen av enkeltarter, så er det viktig å ha oversikt over kunnskap fra vår egen landsdel. Informasjonen er hentet fra de relativt få eldre, skriftlige kildene som fins, samt innsamlinger de to siste tiår. Etnobotaniske undersøkelser utgjør en viktig del av arbeidet ved Fagenhet for botanikk på Tromsø Museum.

Før skolemedisinen ble utbredt og nærpå enerådende når det gjaldt å avhjelpe folks plager, fantes det en rik folketradisjon om sykdommenes opphav og hvordan disse kunne kureres. Dette skriver Ann Helene Bolstad Skjelbred om i «Fra folkemedisin til alternativ medisin». Hun viser her interessante likhetstrekk mellom tradisjonell folkemedisin og dagens alternative medisin.

I våre dager er vi imidlertid opptatt av at den positive virkningen av medisiner skal være vitenskapelig dokumentert. Artikkelen «Planter og innholdsstoffer» beskriver hvordan slik testing foregår, og gir et eksempel fra vår landsdel. Forfatterne er fra både kjemisk, farmasøytisk og botanisk fagmiljø.

Det er vanskelig å si noe sikkert om opprinnelse og historie til bruken av ville planter som medisin. Vi har få eldre kilder som forteller om dette i Nord-Norge. Hvilke planter ble brukt til hva, og knytter det seg spesielle historier til denne bruken? I Nord-Norge spiller den etniske variasjonen inn; har denne gitt opphav til variasjon i bruken av planter? Disse spørsmålene er belyst i artiklene om «Nordnorsk etnobotanikk» og «Samisk etnobotanikk».

Selv om det er noe enklere å klargjøre historien til de dyrkete medisinplantene, gir artikkelen «Løk – våre eldste kulturplanter?» av Brynhild Mørkved innblikk i vanskelighetene med å tolke eldre skriftlige kilder. Hun viser at det skal adskillig detektivarbeid til for å klarlegge historien til dyrkete arter i Norge.

I dette heftet har vi imidlertid stort sett konsentrert oss om de ville plantene. Vi har valgt å presentere kunnskaps- og tradisjonsstoffet ordnet etter hvilke «plager» plantene er blitt brukt mot. Tradisjonelt ble de samme artene ofte brukt til ulike medisinske formål, og samme plante vil derfor dukke opp i flere artikler.

Temaene spenner vidt – for å vise hvordan plantene hadde betydning på de fleste av livets områder. Noen problemer, som C-vitamin-mangel, mage-, luse- og ormeplager, er mindre viktige i dagens samfunn enn tidligere fordi levestandarden er høyere. Såkalte kvinneplager er imidlertid like aktuelle nå som før. I artikkelen om dette temaet fins råd som fortsatt har en levende tradisjon, sammen med botemidler vi kan prise oss lykkelig over at tilhører historien. For sår fins råd som kan være like virksomme og praktiske som plaster, og i de fleste tema-artiklene presenteres kunnskap som man kan gjøre seg nytte av i dag.

Heftet har som mål å samle noe av kunnskapen vi har om bruk av planter til medisin i Nord-Norge. Av plasshensyn må imidlertid viktige temaer utelates. Lesere som vil ha utdypende informasjon om tradisjonell plantebruk, kan finne dette i litteraturlistene, som omfatter de mest sentrale kildene. Da gjenstår det bare å ønske leserne god fornøyelse og en frodig sommer!

Vibekke Vange
Hefteredaktør