Innledning

Liker du kart? Da er dette heftet helt sikkert noe for deg. Langt de fleste mennesker stifter på et eller annet tidspunkt bekjentskap med kart. Det kan være på ferieturen hvor Cappelens bil- og turistkart sikkert for mange har vært en kjær ledsager. Eller det kan være på fjellvandringen eller skituren hvor Statens Kartverks topografiske serie i 1:50000 har kommet godt med. Andre igjen bruker rutinemessig ulike typer kart i deres jobb.

Men hva er kart? Det får du vite her.

I dette heftet finner du sju artikler om nettopp – kart. De er skrevet av like mange personer som har det til felles at de alle bruker kart som en vesentlig del av deres faglige virke, men som likevel nærmer seg temaet fra forskjellige vinkler.

Først ute er Reinhard Mook som presenterer kartografiens historie fra oldtiden til nåtiden. Han framlegger her den historiske og sosiale konteksten for kartproduksjon over de siste ca. 6000 år samtidig som vi får innblikk i utviklingen av oppmålingsteknikker, kartprojeksjoner og produksjonsformer opp gjennom tidene.

Med kartbladet «Mo i Rana» som eksempel tar Per Bøe for seg berggrunnsgeologiske kart som viser pre-kvartære geologiske forhold. Ved hjelp av fargene tegner et berggrunnsgeologisk kart et bilde av fordelingen av forskjellige bergarter innenfor kartet. Kartene inneholder både konkret, direkte observerbar informasjon om geologiske materialer og prosesser og gir rom for å dra indirekte slutninger om disse.

Som en naturlig følge beretter Jakob Møller om løsmassekart – de kart som dekker kvartærtidens etterlatenskaper. Kvartærtiden er også istidenes og mellomistidenes tid. Med et utsnitt fra kartet «Nordre Andøya» som eksempel viser han hva forskjellige typer løsmasser kan fortelle som klima- og miljøarkiv. Møller runder av med å stille spørsmålet: «Tar vi godt nok vare på dem for etterslekta»?

Med et solid historisk og geologisk fundament beveger vi oss inn på andre karttyper.

Inger Marie Holm-Olsen forteller om fornminneregisteret og økonomisk kartverk. De økonomiske kartene er det viktigste kartgrunnlaget for kulturminnevernet. Utover vanlig topografisk informasjon inneholder de økonomiske kartene bl.a. markslag, eiendomsgrenser og automatisk fredede kulturminner. Bli med på en vandring gjennom økonomisk kartverk og fornminneregisterets historie.

Roy Anders Nilsen beretter om sjøkart og det marinarkeologiske landskapet. Artikkelen gir et innblikk i hvordan utenomverdenen til forskjellig tid har oppfattet kystlandskapet i Nord-Norge, samtidig som vi blir presentert for hvordan marinarkeologi har utviklet seg fra bare å være arkeologi under vann til å omfatte hele det maritime eller kystnære landskapet.

Hans Peter Blankholm presenterer geografiske informasjonssystem (GIS). GIS anvendes til analyser innenfor såvel humanistiske som samfunns- og naturvitenskapelige fag. Her trekker han frem GIS i arkeologisk sammenheng med vekt på kartlegging, kulturminnevern og forskning.

Til slutt i heftet presenterer Lars Ivar Hansen Friis-kartene i deres historiske og samfunnsmessige kontekst. Jens Andreas Friis (1821–1896) utga to sett med «Ethnographiske Kart» over Troms og Finnmark. Kartene er forsynt med symboler for den etniske og språklige sammensetningen av bosetningen, og for de senere kart også med opplysninger om nomadenes flytteruter. Hansen belyser her to problemstillinger: Hva kjennetegner bildet av etnisk tilhørighet som formidles gjennom kartene? Og hvilke kriterier ble brukt når det gjaldt å fastslå etnisk status?

God fornøyelse!

Hans Peter Blankholm
hefteredaktør