Innledning

Dette heftet er viet arktisk lys. Lyset som skifter mellom polarnatt og polar-dag, nordlysets vakre skuespill, hvite lysende flater, spredt diffust lys og pastellfarger, arktisk dis, polar-stratosfæriske skyer og rødt vinterlys. De fysiske forholdene i Arktis med lav sol, snødekte flater, jordens spesielle magnetfelt og atmosfærens sammen-setning lager helt unike lysfenomen som ikke kan oppleves andre steder. Og dette lyset har stor betydning for mennesker og dyr. Lite ozon, økt UV-stråling og krystallklart vann påvirker plankton og algevekst. Store vekslinger i lys og mørke påvirker menneskenes sinn, dyrenes biologiske rytmer og en gigantisk årlig puls av primær-produksjon. Alt dette fascinerer oss og driver oss til nordlige oppdagelsesreiser, til utforskning av polarmiljøet og til kunstnerisk inspirasjon.

På sørligere breddegrader er overflatene mørke, vegetasjonsgrønne og absorberer mesteparten av den sterke strålingen fra en sol som står høyt på himmelen. I nord er flatene lyse, snødekket og reflekterer mesteparten av strålingen fra en sol som står lavt og stråler svakt. Grønnfargen finner vi mest i nordlysets spill på polarnatthimmelen. Lyset i sør har mørkerøde solnedganger, korte blå kvelder og lange svarte stjernenetter. Polarstrøkene derimot males i pastellfarger av hvite gnistrende flater som gir lange lyseblå kveldstimer og lyserøde soloppganger. Lyset i Arktis er Norge i lyserødt, hvitt og lyseblått!
I den første artikkelen skriver Jon Børre Ørbæk om blålyset i Arktis, om polardag, polarnatt og lysets skiftninger. Dernest gir Jøran Moen en beskrivelse av nordlyset, naturens mest praktfulle skuespill i nord. Så skriver Jon Børre Ørbæk igjen om de lyse flatene med reflekterende is og snø i Arktis som gir intenst hvitt lys. Fred Sigernes tar for seg et sjeldent fenomen med rødt lys som er i stand til å lyse opp det arktiske landskapet mitt i mørketiden. Den arktiske atmosfæren gir mange spesielle fenomener av spredt lys både naturlig og som følge av forurensninger som Lars Robert Hole omhandler i sin artikkel. Eva Leu viser i sin artikkel at den økte UV-strålingen i Arktis, med sin spesielle atmosfære og krystallklart vann, representerer et skadelig lys for arktiske økosystemer. Men lyset representerer også, som Else Nøst Heggseth skriver om, et levende lys som gir livsviktig energi til alger og primærproduksjon. Karl Arne Stokkan skriver om regulerende lys som styrer viktige biologiske rytmer. Til slutt forteller Vidje Hansen at for oss mennesker er det arktiske lyset et gladlys som påvirker våre sinn først og fremst på en positiv måte. Olaf Storø, Rudolf Jon Overå og Kåre Tveter gir sine verdifulle bidrag til heftet og viser på sin måte at Arktisk lys kan være et inspirerende lys som gir skaperkraft til stor kunst.

Det arktiske lyset gir oss opplevelser av evige øyeblikk. Det inspirerer kunstnere til å male eller skrive om lyset. Tilreisende fanger evigheten på foto-grafi eller film. Forskere tiltrekkes av å finne ut hvordan naturlige prosesser påvirker lyset i Arktis, eller hvordan lyset i seg selv påvirker livsbetingelsene der. Vi ser «evigheten» og «uberørtheten» i Arktis, men så er likevel hverken naturmiljøet eller det arktiske lyset uforgjengelig. Det arktiske lyset blir sakte men sikkert rødere, mørkere og mindre blått! Klima-endringer, lang-transporterte forurensninger og økt partikkelinnhold i den polare atmosfæren gir rødere solnedganger, flere polarstratosfæriske skyer og mere spredt sollys. Det arktiske snø og isdekket er i sterk reduksjon og gjør Arktis til et mørkere sted å være, mens det varmegivende lyset og skadelig UV-stråling, som påvirker oss og regulerer livsprosesser, øker. Til og med jordaksens helningsvinkel, polarsirkelen og magnetpolen flytter på seg og kan gjøre sesongvariasjonene mindre eller nordlyset svakere. Men det skjer på istids- og geologiske tidskalaer. Sesongenes årlige syklus vil nok i uoverskuelig fremtid gi oss nye «evige øyeblikk» av arktisk lys.

En varm takk til alle medforfattere og kunstnere som har bidratt til dette heftet, til Ottar redaksjonen og ikke minst til alle som har bidratt med bilder, illustrasjoner, redigering og korrektur.

Jon Børre Ørbæk
hefteredaktør