Innledning

Tilgang på mineralske råstoff har alltid vært en hovedbetingelse for menneskenes eksistens og utvikling. Dette behovet er for øvrig i dag større enn noensinne. I de tidligste tider, det vil si i steinalderen, anvendte man ikke-metalliske materialer som var lette å finne og greie å bearbeide. Det kunne være harde materialer som flint, chert, kvartsitt, grønnstein, diabas, hornfels og andre, og det kunne være bløte bergarter og materialer som leirskifer, kalkstein, kleberstein, leire samt enkelte andre.

For å kunne eksistere måtte steinaldermenneskene lage redskaper og våpen til fiske, og til jakt på dyr og fugler; de måtte lage klær og mange andre ting. Boliger måtte de også ha. For å mestre dette var det avgjørende å ha mineralske råstoff innenfor et område som ikke var alt for stort. Det forhold at Nord-Norge hadde en steinalder-bosetting helt fra den tida kysten ble isfri etter siste istid, viser at det var tilstrekkelig med mineralske råstoff innen landsdelen og Nordkalotten til å dekke steinalderfolkets behov og dermed understøtte en bosetting her.

Aktuelle mineralske råstoff opptrer på to prinsipielt forskjellige måter i naturen. For det første finner vi råstoff i fast fjell. Ulempen ved å utnytte fastfjellforekomster er brytingen, som kan være vanskelig med enkle, primitive redskaper mot hardt fjell. De naturlige forvitringsprosessene sørger imidlertid ofte for å frigjøre steiner og blokker som lett kan plukkes opp i steinurer og skråninger.

For det andre finnes mineralske råstoff som løsfunn i istidsavsetninger (morener), og som strandstein langs kysten. Istida tok slutt for 10–11 000 år siden; mesteparten av morenematerialet og strandmaterialet ble transportert på plass i de avsluttende faser av istida. Transporten var hardhendt, og det er nesten utelukkende harde mineralske materialer som tåler en trøkk, vi finner som løsfunn.

Den siste store innlandsisen beveget seg sakte mot vest over fjellunderlaget på den vestlige delen av den skandinaviske halvøy. Isbevegelsen mot vest startet på svensk side av landegrensen; underveis ble store og små biter av fjellet revet løs og ført med isen. Mye av løsmaterialet havnet foran brefronten ute ved kysten; noe ble liggende igjen innover i landet da isen smeltet helt bort. I morene-materiale vil vi finne de bergarter breen har beveget seg over, stort sett lokale bergarter. En liten del av materialet vil ha en fjern opprinnelse; noe kan stamme helt fra Sverige.

Straks kysten av Norge, Danmark og Sverige ble isfri under nedsmeltingen av innlandsisen, ble det etablert nordgående kyst- og havstrømmer i stor utstrekning som deler av det store Golfstrømsystemet. Steiner på strendene i Danmark, vestlige Sør-Sverige og for eksempel indre Oslofjord frøs fast i isflak og isfjell som havstrømmene førte med seg vestover og nordover kysten.
Steinlasta falt etter hver av og sank til bunns; hyppigheten av slik stein avtar med økende avstand fra kildeområdene. Hevingen av landområdene etter istida tørrla gammel havbunn, og gjorde råstoffsøk etter blant annet sør-skandinavisk flint og bergarter fra Oslofjordområdet mulig.

Forekomster av brukbart mineralsk råstoff er ikke jevnt fordelt. Finnmark fylke skiller seg klart ut som det rikeste med hensyn til antallet råstofftyper, utbredelse og kvalitet. Mange råstoffkilder ligger dessuten gunstig til i forhold til sjøen. Kanskje har Finnmark vært en eksportør av visse mineralske råstoff innenfor Nord-Norge.

Per Bøe
Hefteredaktør