Innledning

I Akademia het en person som forsket en «vitenskapsmann» – dessverre er dette fortsatt en modell som karakteriserer mange menneskers bilde av vitenskapen. Virkeligheten er imidlertid en annen. «Vitenskapsmenn» har nå blitt til «forskere», både kvinner og menn, og kvinners inntog i Akademia har endret vitenskapen. Vi ønsker med dette heftet å presentere hvordan vitenskapen har blitt endret i løpet av de siste årene ved å presentere både kvinne- og kjønnsforskning og kvinner som forskere ved Universitetet i Tromsø. Kvinneforskning er opptatt av å undersøke kvinners verden: i samfunn, litteratur, kunst, språk, i hele det kulturelle og sosiale spekter av menneskelig tilværelse, i fortid og nåtid, og i vitenskap.

Ved avslutningen av dette århundret er mange nå i ferd med å oppsummere hva som har skjedd de siste hundre år og hvem som har deltatt. Kvinnelige forskere har spilt en viktig rolle i den siste delen av dette århundret. De har hatt en avgjørende betydning for en mer helhetlig forståelse av dagens samfunn og kvinners rolle i tidligere samfunn. De har gitt oss mange gode forbilder for både oss selv og for den oppvoksende slekt.

Det er vanskelig i et lite hefte å vise bredden i den forskningen som er gjort om kvinner og av kvinner. Vi har her valgt et utsnitt av hva som foregår i dag der kvinner deltar i forskning ved Universitetet i Tromsø. Vi har ønsket å synliggjøre de ulike posisjoner og utøvelse av kvinner i forskning og kvinneforskning ved Universitetet i Tromsø ved presentasjon av forskere, forskning, framveksten av et forskerforum for kvinner, deltakelse av kvinnelige forskere, og hva de gjør og er opptatt av. Sammensetningen av forfattere gir et inntrykk av dette mangfoldet. Kvinnelig deltakelse i et fag og et feministisk og kritisk forhold til forskning gir andre spørsmål og svar, og dette har frambrakt mye ny kunnskap.

Heftet begynner med en artikkel av Åse Hiorth Lervik (=), som var den første kvinnelige professor ved Universitetet i Tromsø. Hun var faktisk den eneste kvinnelig professor i flere år. Artikkelen er hennes tale, holdt ved åpningen av Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning ved Universitetet i Tromsø i 1995. Her tar hun et kritisk og humoristisk blikk på de erfaringene hun gjorde da hun søkte professoratet i Tromsø.

Halldis Valestrand og Anne Britt Flemmen skriver spesifikt om samfunnsvitenskapene og framveksten av kvinneforskningen via kjønnsrolleseminaret. Dette illustrerer de ved å fokusere på tre representanter fra samfunnsvitenskapene: en kvinnelig forsker, en kvinneforsker og en kvinnelig student.

Filosofi omhandler grunnleggende problemområder i menneskers tilværelse, men det er kun med de siste (førti) års feministiske kritikk av vitenskap at filosofi har begynt å ta alvorlig at mennesket består av (minst) to kjønn. Elin Svenneby gir en introduksjon til de mulighetene for ny kunnskap en får fra feministisk filosofi.

Tidligere framstillinger av livet i fortiden er nå i ferd med å endres fordi en har satt søkelys på kvinner og relasjoner mellom kjønnene. Charlotte Damm viser hvordan deltakelsen av kvinner i et fagfelt har ført til en endring, både i synet og i metoden på å forstå fortiden.

Bjørg Evjen har i sin presentasjon om polarforskning sett på den kvinnelige deltakelsen i feltarbeidet. Hvordan har forskeren oppfattet og opplevet sin forskerhverdag i felt? Og hvordan er de blitt mottatt av kolleger og i sine studier. Hun gir oss ved et tilbakeblikk innsyn i et område der det har skjedd store forandringer de senere år.

Tidligere undersøkelser i skolen viser at jentenes prestasjoner ofte ble undervurdert i det daglige skolearbeidet. Tone Skinningsrud viser i sin artikkel om studier av gutter og jenter i klasserommet, hvordan tilrettelegging av undervisning gir muligheter for deltakelse av begge kjønn.

Alle er opptatt av sin egen helse, og vi leser nesten daglig i avisene om veien til bedre helse. Maja-Lisa Løchen og Inger Njølstad utfordrer oss i sin artikkel om den medisinske forskning, til å tenke gjennom hvordan medisinere undersøker vår helse og hvordan resultatene av helseundersøkelser er avhengig av hvem som blir spurt og hvordan de blir spurt om sin helse. Forfatterne gir her en presentasjon av forskning som er utført innen samfunnsmedisin det siste tiår og ser særlig på hjerte- og kar sykdommer og kreft. Undersøkelsene viser at det er viktig å inkludere begge kjønn når man leter etter sykdom.

Til slutt har vi invitert rektor ved Universitetet i Tromsø, Tove Bull til å skrive Etterord.

Det er med glede vi presenterer Ernst Høgtun, tegneleder ved Formidlings-enheten, Tromsø Museum – Universitetsmuseet i dette nummeret av Ottar. Han har for første gang påtatt seg oppgaven å illustrere flere artikler. Hans elegante og fargerike tegninger har framhevet innholdet i artiklene på en
fin måte.
Vi takker alle som har deltatt i arbeidet med heftet. Det har vært en inspirerende prosess med mange ideer og nye innfallsvinkler. Som vi håper kommer til uttrykk i dette heftet. Vi ønsker lykke til med lesningen!


Ericka Engelstad og Dikka Storm
Hefteredaktører