Innledning

Vi kan definere klima som vær-forholdene i løpet av flere år. I dette OTTAR-heftet beskrives det faktum at klimaet ikke er konstant, men varierer over tid. I seks artikler tar vi for oss klimaendringer i nordområdene, med spesiell vekt på Nord-Norge og Arktis.

I de siste 150 år har menneskene gjort observasjoner av klima basert på instrumentelle målinger. Dette gir en nøyaktig dokumentasjon av klimautviklingen i vårt århundre. Inger Hanssen-Bauer skriver om dette i sin artikkel «Klima i nord de siste 100 år». De øvrige fem artiklene i dette OTTAR-heftet tar for seg klimaendringer lenger tilbake i tid, basert på studier av naturens egne «klima-arkiv». Andreas J. Kirchhefer skriver om hvordan årringer i trær kan reflektere klimaet. Jon Y. Landvik skriver om istidene i Arktis og hvordan disse har variert gjennom jordhistorien. Karl-Dag Vorren, Christin Jensen og Torbjørn Alm tar for seg klimautviklingen i Troms og Vesterålen de siste 26 000 år. Deres studie er basert på plantefossiler i løsavsetninger fra myr, tjern og innsjøer. Morten Hald skriver om Golfstrømmens historie i nord og hvordan den påvirker klimaet, basert på studier av hav-fossiler og mineralpartikler i løsavsetninger fra havbunnen. Jakob J. Møller viser hvordan strandvoller forteller om vindklima. Atle Nesje tar for seg hvordan isbreer reagerer på klimavariasjoner.

Naturens egne klima-arkiv vitner om store variasjoner i klimaet i nordområdene. Under istidene var det store iskapper over Skandinavia, Storbritannia, Island og Grønland. Nord-Atlanteren var dekket med sjøis hele året. Det har også vært varmere perioder enn i dag, med færre isbreer og flere varmekjære planter og dyr. De siste
10 000 år har klimaet vært forholdsvis stabilt og varmt sammenliknet med tiden forut for dette, som var preget av raske og store variasjoner. Instrumentelle målinger de siste 100 år viser at klimaet i nordområdene er blitt noe varmere og fuktigere.

Det finnes mange teorier for årsaker til naturlige klimaendringer. Det antas at en viktig mekanisme er små variasjoner i solinnstrålingen til jorda. I tillegg til dette finnes flere faktorer på jordkloden som kan forsterke effekten av de små variasjonene i solinnstrålingen. Særlig spiller havstrømmer en viktig rolle.

Ved studier av klimavariasjoner, kan man utarbeide modeller for fremtidens klima. I disse modellene må vi også ta hensyn til menneskeskapte faktorer som kan bidra til klimaendringer. Det gjelder bl.a. utslippene av «klimagasser» til atmosfæren, spesielt karbondioksid, som bidrar til å øke drivhuseffekten og dermed temperaturen i lufta. De fleste klimamodellene antyder en oppvarming av jorda de neste 100 år. Følgene av en oppvarming kan bli særlig store i nordområdene, med bl.a. redusert sjøisdekke og økt smelting av isbreene. Smelting av breene vil føre til at havnivået stiger. Klimaendringer kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Selv om det er lite vi kan gjøre med de naturlige klimasvingningene, så er kunnskap om klimavariasjoner og klimaprosesser en forutsetning for å møte de utfordringer fremtidige endringer i klimaet kan by på.

Takk til Karl Frafjord for konstruktive kommentarer til manuskriptene. I tillegg til undertegnede har Jakob Møller og Karl-Dag Vorren har vært i redaksjonen for dette OTTAR-heftet.


Morten Hald
Hefteredaktør