Innledning

Lyset bruker 8 minutter på reisen fra sola til jorda, med en fart på ca. 300 000 km i sekundet. På jorda setter sollyset i gang en kjedereaksjon av begivenheter, og er avgjørende for fysiske forhold og biologisk produksjon. Andre prosesser på jorda er svært langsomme, som f.eks. bevegelser i jordskorpa. Menneskets tidsregning er et sted mellom disse, et ståsted som selvsagt påvirker våre holdninger til naturen rundt oss. I dette heftet skal vi se på noen ulike «flytteprosesser» i naturen og deres betydning.

Et økosystem tilstreber å være stabilt og i likevekt, lærer vi i økologien, men det kan finnes flere nivåer av stabilitet og flere mulige likevekt-tilstander. Vann og elver er livsviktige, men kan skape stor «ustabilitet». Drevet av solenergi og ved hjelp av tyngdekraften sliter vannet på landskapet og transporterer masse nedover mot sjøen. Sylvia Smith-Meyer beskriver hvordan dette skjer og hvilke konsekvenser det kan ha. Elvene er viktige transportårer som også i stor grad har bidratt og bidrar til å forme landskapet. Nils Haakensen gir et litt annet tidsperspektiv når han beskriver hvordan en bre påvirker sine omgivelser. Engenbreens bevegelser er godt dokumentert de siste 100 årene, og det finnes informasjon ytterligere tilbake i tid. Brefronten har «vandret» fram og tilbake over en avstand på nesten 2 km.

De fleste tenker kanskje på planter som godt forankra i jorda og ikke som «vandrere». Torbjørn Alm forklarer at planter kan forflytte seg raskt over store avstander, ikke minst som frø. Frø bruker mange ulike metoder for å spre seg, enten det er med hjelp av vinden eller mennesket. Men også fastsittende planter kan «forflytte» seg, f.eks. ved utløpere. Det er derfor ingen selvfølge at planter dør, i alle fall ikke innenfor et menneskelig tidsperspektiv. Mindre overraskende er det kanskje at insekter kan forflytte seg over til dels lange avstander, insekter er tross alt bevingede. Enkelte arter flyr aktivt lange avstander, mens andre lar seg mer eller mindre passivt drive med vinden. Men hvordan kan man påvise slike langvandrere? Arne C. Nilssen beskriver hvordan han brukte naturlige «feller» for å fange barkbiller, og gir også andre eksempler på langvandrere på Nordkalotten.

Torsk og sild er stimfisk som vandrer opp og ned langs kysten vår, ut i Atlanterhavet og ut i Barentshavet. De har begge hatt stor betydning for kystens befolkning og for landet. Torstein Pedersen sier at de enorme fiskemengdene oppkonsentrerer biomasse og flytter den mot kysten i årlige vandringer, noe som kan karakteriseres som «havets transportbånd». Grundig arbeid i felt og innsamling av data over flere år er nødvendig for å kartlegge fuglenes trekkveier. Karl-Birger Strann beskriver ringmerkernes tålmodige arbeid og noen av de siste resultatene. Det viser seg at svært mange arter fra Nord-Norge trekker sørover eller sørøstover til Østersjøen, og derfra videre sørover. De tar altså korteste vei ut av landet om høsten og samme vei tilbake om våren. Visste du at linerler har felles overnattingsplass?

Reinens trekk er i dag styrt av gjetere og i liten grad naturlig? Ikke helt riktig, tamreinens trekk er i stor grad fremdeles bestemt av rytmen i årstidene, klima og naturlige trekkveier. Hans Prestbakmo sammenligner villreinens vandringer med tamreinens i Troms, og forklarer hvorfor tidligere tiders fangstfolk plasserte fangstanlegg på Avzevuoddo. Men tamreindriften er under et stadig større press fra utviklingen og utbyggingen i resten av samfunnet. Mange beiteområder er tapt og trekkveier stengt. Det naturlige trekket fra vinterbeiter langt øst til sommerbeiter i vest er sterkt redusert, og det er vanskelig for reindrifta å utnytte det økologiske grunnlaget. Som en digresjon kan det nevnes at det var reingjetere som fant verdens nordligste havlærskilpadde, i Finnmark. Dette er ei imponerende stor skilpadde som kan vandre over store havområder. Jeg forteller litt mer om dette i den siste artikkelen.

Karl Frafjord
hefteredaktør